ORD MED MENING: Hvis jeg kaller Trond-Viggo Torgersen «drittsekk», er det greit så lenge jeg ikke mener noe vondt med det? spør innsenderen. Foto: Luca Kleve-Ruud / Samfoto / NTB Scanpix
ORD MED MENING: Hvis jeg kaller Trond-Viggo Torgersen «drittsekk», er det greit så lenge jeg ikke mener noe vondt med det? spør innsenderen. Foto: Luca Kleve-Ruud / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Tonedøv Torgersen

Å insistere på å bruke et ord som mange i dag synes er nedverdigende, framstår for meg som arrogant.

Meninger

Trond-Viggo Torgersen forklarer i et intervju med Kristopher Schau og Espen Thoresen at ordet «neger» for ham er å regne som et «stolthetsbegrep». Han forklarer: «Jeg har jo sånne ting som at jeg mener at man skal jo ikke si neger til folk som føler at det støter en, men hele poenget med mitt norske ord for neger handler jo ikke om å se ned på noen, men bare å si at her er det en som ikke ser ut som de fleste andre gjør […]. For meg er det et bilde av et menneske som er mye finere enn gjennomsnittet av de andre som er norske. For i min barndom var det veldig få som var ordentlig mørke i huden, og de to jeg visste om de var utrolig kule folk.»

Hvis jeg forstår deg riktig, Trond-Viggo, er poenget at hvis jeg definerer et ord som noe positivt er det greit å bruke det om andre mennesker, så lenge de ikke blir fornærmet, da. Men underforstått er de litt hårsåre hvis de blir fornærmet. Da lurer jeg på dette: Hvis jeg kaller deg «drittsekk», er det greit så lenge jeg ikke mener noe vondt med det? «Drittsekk» er jo en hedersbetegnelse i «min verden». Det var ikke mange «drittsekker» rundt meg da jeg vokste opp, men de som var det var «utrolig kule».

Du påpeker også at: «Man kan godt si hviting om meg når jeg kommer til Afrika […].»

Wow, så utrolig raust! Men skal du være ærlig er det ikke det samme som «neger». Det er ikke mange svarte mennesker som blir fornærmet fordi du kaller dem for svart. Hvis man skal ta et ord som muligens har like negativ historisk betydning for hvite mennesker må det kanskje bli ordet «rasist». Er det greit for deg?

Espen Thoresen spør deg om hvem som bør ha definisjonsmakten. Så forklarer du: «Ja, men det er jo historien som har definisjonsmakten.»

IKKE GREIT: Man bør snakke om hudfarge hvis man skal si noe om hudfarge. Raseklassifisering av mennesker er rett og slett ikke greit, skriver Hadi Strømmen Lile. Foto: Privat
IKKE GREIT: Man bør snakke om hudfarge hvis man skal si noe om hudfarge. Raseklassifisering av mennesker er rett og slett ikke greit, skriver Hadi Strømmen Lile. Foto: Privat Vis mer

Historien er ikke er én ting. Den kan ikke bare defineres av majoriteten. Hvis begreper defineres av historien må vi først bli enige om hva historien er og hvem som definerer den. Når du i intervjuet sier at det finnes en «tullete politisk snillisme» som har «skyllet over oss», hva mener du med det? Hvem er protagonistene i din versjon av denne historien?

«Neger» er et ord som brukes for å beskrive personer med såkalt «negroid» bakgrunn. Det er altså en betegnelse på en rase. Det er mye som var uproblematisk før. I dag er det ikke greit å snakke om raser når man skal beskrive andre mennesker. At du insisterer på å bruke et ord som mange i dag synes er nedverdigende, framstår for meg som arrogant. Man bør snakke om hudfarge hvis man skal si noe om hudfarge. Raseklassifisering av mennesker er rett og slett ikke greit. Det er en historie knyttet til rasebegrepet, og spesielt den såkalte negroide rase, som er så kvalmende at det bør være åpenbart hvorfor.

Det er mange som kommer trekkende med at Martin Luther King brukte ordet neger (negro). Han snakket også om «the negro race». Men han var en pragmatiker, og tok de kampene som var realistisk å vinne fram med da. I dag ville han neppe ha brukt den betegnelsen. Det er da ingen som snakker om Barack Obama som USAs første «negro president». Han er det første «svarte» presidenten. Tidene forandrer seg, og det bør også det norske språket.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook