Toner uten mediebrus

  • I slutten av uka pakker Oslo Filharmoniske Orkester skjorter og celloer, truser og trompeter og kjoler og kontrabasser og reiser til Argentina. Der venter to konserter i Buenos Aires, før turen går videre til Sco Paulo i Brasil og videre nordover til Chicago, New York (2 x Carnegie Hall), Boston og Washington DC. Orkesteret reiser ikke alene, med på hele turneen som solist er Gidon Kremer, av mange regnet som en av verdens to ledende fiolinister.
  • Jeg skal ikke sammenlikne medierislingen rundt denne turneen med det megabruset som ville ha reist seg om en Michael Jackson, Bob Dylan eller Madonna hadde turnert de samme byene med norske band. Pop- og rock-verdenen har sine egne dimensjoner for slikt, og selv om Oslo-Filharmonien hadde dradd på tur med erkeengelen Gabriel som basunsolist, ville det ha blitt småtterier i forhold til om for eksempel trommeslageren til David Bowie hadde hatt en grandonkel på Løten. Sånn er det nå engang, og dessuten: Siden vi er blitt vant til å se norske klassiske utøvere i gjevt selskap på verdensscenen, er vi kanskje blitt litt blaserte?
  • For et par uker siden lanserte Deutsche Grammophon Anne-Sophie Mutters nye «De fire årstider»-CD. Der er TrondheimSolistene hennes eget valg som orkester. Det skulle vise seg å være et valg som ble enda lykkeligere enn noen våget å tro på forhånd, og Mutter - den andre av verdens to beste fiolinister - og trønderne planlegger nå nye turneer. I dag lanserer EMI/Virgin Classics Truls Mørks nye CD, der den formidable cellisten ledsages av City of Birmingham Symphony Orchestra under ledelse av sir Simon Rattle. Sir Simon er dirigenten som nylig ble kalt til Berlin for å overta byens sagnomsuste filharmonikere, og nærmere musikkens pavestol kommer ingen. Blant andre som samarbeider internasjonalt på dette nivået, er Leif Ove Andsnes, Ole Edvard Antonsen og flere sangere, mens Jan Garbarek, Jon Christensen, Arild Andersen, Terje Rypdal og flere yngre jazzmusikere jevnlig spiller utaskjærs med verdensnavn i sine sjangrer. Dette skjer stort sett uten at dekningen sprenger notisformatet i hjemlige medier.
  • Kanskje er nøkternheten et sunnhetstegn. Men vi er litt rare her hjemme når vi velger hvilke norske stordåder på fremmed jord vi er stolte av. To x Flo på bortebane i Tyrkia er selvsagt svært, men likevel: Det er ikke bare sånt som spilles på gras, som er gull.