Tonny & Geir

Geir Kolden og Tonny Kluften er så like at da Tonny dukket opp på TV, begynte foreldrene til Geir å krangle om det var sønnen de så. Men likheten er bare utenpå.

Bak alt håret og skjegget skjuler det seg mange overraskelser. Og de som måtte tro at de to musikkfanatikerne henger sammen som erteris døgnet rundt, må tro om igjen.

- Vi har aldri vært ute sammen. Vi tilhører totalt forskjellige miljøer, sier Tonny. Han er jazzelsker og frilans kontrabassist, mens Geir digger hardrock.

TONNY OG GEIR BLE KJENT

gjennom «Direkte Lykke» på NRK2.

- Jeg var med i piloten med et band, men de ville ikke ha oss. Så ble jeg spurt om å være med, jeg skulle spille en raring som satt i en sofa og var opptatt av statistikk.

- Og jeg så en annonse i avisa om at NRK2 trengte folk, og sendte inn en søknad.

Den søknaden, inkludert et bilde av Geir, havnet i Anne-Kat. Hærlands hender, og hun så straks potensialet i de to skjeggebassene.

- På den tida hadde jeg ikke telefon, så en kveld banket det på døra mi, forteller Geir.

- Der sto Anne-Kat. og sjefen hennes, Jan Strande Ødegårdstuen. «Vil du jobbe i NRK?» spurte de, og det ville jeg.

Hele «Direkte Lykke»-redaksjonen ventet spent på møtet mellom de to nesten-tvillingene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det virket som om de trodde verden skulle stoppe opp da vi møttes første gangen. Alle ble helt stille og bare glodde, minnes Tonny.

Gutta fant tonen med en gang og ble et populært innslag i sendingene, med sine absurde bagateller og snodige dialekter.

TONNY KOMMER FRA TOTEN

(- Nei, fra Trevann, 500 meter fra Toten. Det er viktig!), mens Geir er født og oppvokst i Skjåk.

Fullstendig uvitende om hverandres eksistens humpet de rundt på hver sin moped i ungdommen, Tonny på en Tempo Corvette og Geir på en Zundap.

- Jeg skulle egentlig bli idrettslærer, jeg, avslører Geir.

- Jeg gikk på idrettslinja på Otta gymnas og var aktiv i håndball, fotball og friidrett. Var til og med medlem av Unge Høyre! Men så skadde jeg kneet mitt og fikk treningsforbud i ett år. Da plukket jeg gitaren ned fra hylla, rullet meg en røyk og tok meg en cola. Kort sagt forandret jeg meg fra en glatt, kortklippet Unge Høyre-type til en skjeggete SV-er med hang til høy musikk og usunn livsstil. Og takk og pris for det, dette livet behager meg mye mer.

Helt uavhengig av hverandre flyttet både Geir og Tonny inn til Oslo i 1988. Tonny har livnært seg som frilansmusiker i tillegg til noen strøjobber.

- Den verste jobben jeg har hatt, var som telefonselger for Norsk Bygningskunst. Det var helt krise og ble en relativt kortvarig affære.

Geir, derimot, hadde en mer stabil karriere.

- I seks år sorterte jeg regnskapsbilag hos Postgiro sammen med en gjeng halvslitne husmødre fra Lørenskog.

- Hei, ikke si noe gær'nt om Lørenskog, jeg bor der, kommer det fra Tonny.

- Men det er sant! Det var virkelig mange fra Lørenskog hos Postgiro, parerer Geir, og fortsetter:

- Sommeren 95 tok livet mitt en ny retning. Jeg kom hjem fra Roskilde, og vel tilbake på jobb slo det ned i meg at jeg kom til å bli for dum hvis jeg fortsatte i jobben. Så jeg leverte oppsigelsen, og på grunn av omstrukturering fikk jeg gå i løpet av tre uker med lønn for et halvt år i lomma.

- Hva gjorde du da?

- Da reiste jeg på fylla i et halvår.

- Hvor da?

- Hvor da? I Oslo, selvsagt.

HØSTEN 1996 MØTTES TONNY OG

Geir for første gang, i regi av NRK, og resten er historie, som det heter.

- Da «Direkte Lykke» var ferdig, var jeg oppe i NRK omtrent hver dag og maste på dem om å få lage mer TV. Til slutt, og vi er litt uenige om hvor den kom fra, fikk vi ideen til «Jazz og heavy», forteller Geir.

De har foreløpig kontrakt fram til sommeren, og da har de laget tretti programmer.

- Har dere mange seere?

- Ikke så veldig. Men vi tror det er mange mørketall der ute. Studenter som ikke betaler lisens og sånn.

- Lærer dere noe av hverandre, eller står dere så steilt mot hverandre i musikksmak som det virker i «Jazz og heavy»?

- Nei, riktig så ille er det ikke. Men jazzfolk er nok mindre åpne for heavy enn omvendt, og sånn er det med oss også. Men da jeg så Dimmu Borgir på Spellemannprisen, tenkte jeg «fy faen, det hadde vært kult å spille frijazz sammen med dem», sier Tonny.

Hjemme på Skjåk og Toten sitter slekt og familie og er ikke så rent lite stolte av guttene sine.

- Faren min drev alltid og maste på at jeg måtte klippe skjegget og håret, ellers kom jeg aldri til å få meg en jobb. Men da jeg fortalte ham at jeg fikk denne jobben på grunn av hårveksten, tidde han stille, forteller Geir.

- Dette er den ultimate jobben. Jeg får spille jazz hele tida og samtidig lage TV, sier Tonny.

- Jeg trives også voldsomt godt.

- Hva skal dere gjøre når kontrakten går ut?

- Jeg har lyst til å satse mer på skuespill. Jeg hadde en liten rolle som bygdetulling i «1732 Høtten», og det var veldig artig.

- Jeg vil dra til Afrika. Jeg har vært dere flere ganger, i månedsvis av gangen og spilt på nattklubber og sånn, sier Tonny.

Jo, likheten er bare utenpå.

Tonny Kluften og Geir Kolden