Tony Bennett - lyd av legende, skurr av showbiz

I morgen, fem dager etter at han rundet 86 år, synger Tony Bennett ved Oslo Jazzfestival. Men er «I Left My Heart in San Francisco»-stjernen egentlig jazzsanger?

NORGESBESØK: Tony Bennett var innom Oslo i 2004 da han sang på Nobelkonserten i Oslo Spektrum (bildet). Åtte år etter er han tilbake, denne gang i Operaen med kvartett og datteren Antonia som gjestevokalist. FOTO: EIRIK HELLAND URKE/DAGBLADET
NORGESBESØK: Tony Bennett var innom Oslo i 2004 da han sang på Nobelkonserten i Oslo Spektrum (bildet). Åtte år etter er han tilbake, denne gang i Operaen med kvartett og datteren Antonia som gjestevokalist. FOTO: EIRIK HELLAND URKE/DAGBLADET Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

VERKEN JAZZHISTORIEN eller dagens jazz er tettbefolket av høyt profilerte mannlige vokalister. På herresiden har den menneskelige stemme som oftest måttet stille bak instrumentene i rang og popularitet.

Derfor er det bemerkelsesverdig når tre av samtidas mest anerkjente jazzsangere, amerikanerne Gregory Porter, Kurt Elling og Tony Bennett, synger i hovedstaden under Oslo Jazzfestival.

SPESIELT BEMERKELSESVERDIG er det at Tony Bennett er en av dem. Én grunn er alderen: Bennett vil være 86 når turneen hans treffer Operaen i Bjørvika med kvartett og gjestevokalist Antonia Bennett, yngstedatteren på 38. En annen er hans status som jazzutøver — er han eller er han ikke?

Selv om mange jazzmusikere, jazzlyttere og jazzkritikere omfavner ham, vil nok Bennett for de fleste fortsatt være den italiensk-amerikanske crooneren/smørtenoren med «I Left My Heart in San Francisco» som signaturmelodi. Ser man den alltid sobert antrukne og velstriglede sangeren slik, er det fort gjort å avskrive ham som en blant flere amerikanske pre-rock (les: forhistoriske) popstjerner som sang sine smektende ballader og feiende fanfareslagere i Las Vegas og andre neonbadede omgivelser, og som måtte ta til takke med det rampelyset som ble til overs etter at den store Sinatra hadde sugd til seg sin del.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer