Too Far Gone

Countrytrøndere go English.

CD: Trønderbandet Too Far Gone skifter over fra norsk til engelsk på sitt fjerde album, og gjør seg automatisk enda mindre interessante enn før. Bandet er bedre bevandret i amerikansk country- og sørstatsrocktradisjon enn de er i det engelske språk, for å si det slik.

Nå trenger ikke norske bygdeunderholdere å være kandidater til Nobels litteraturpris, og Too Far Gone er på ingen måte noe dårlig rootsband der de svinger seg mellom tørr honkytonk, countryfisert dansebandpop, Lynyrd Skynyrd-boogie, western swing og forsøk på langstrakt Neil Young-elektrisitet. Men bandet er bedre musikere enn låtskrivere, så det blir til at man får lyst til å grave fram den første Steve Earle-plata, «Zuma» med Neil Young, Gram Parsons-antologien og alle de andre originalene i stedet. Og den karismaen de sikkert har når man har fått i seg noen øl på lokalet, er totalt fraværende på plate.