Too Far Gone

Countrytrøndere go English.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CD: Trønderbandet Too Far Gone skifter over fra norsk til engelsk på sitt fjerde album, og gjør seg automatisk enda mindre interessante enn før. Bandet er bedre bevandret i amerikansk country- og sørstatsrocktradisjon enn de er i det engelske språk, for å si det slik.

Nå trenger ikke norske bygdeunderholdere å være kandidater til Nobels litteraturpris, og Too Far Gone er på ingen måte noe dårlig rootsband der de svinger seg mellom tørr honkytonk, countryfisert dansebandpop, Lynyrd Skynyrd-boogie, western swing og forsøk på langstrakt Neil Young-elektrisitet. Men bandet er bedre musikere enn låtskrivere, så det blir til at man får lyst til å grave fram den første Steve Earle-plata, «Zuma» med Neil Young, Gram Parsons-antologien og alle de andre originalene i stedet. Og den karismaen de sikkert har når man har fått i seg noen øl på lokalet, er totalt fraværende på plate.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer