Tool- fest

Metallens ypperste estetikere trår inn i ringen.

CD: «Lateralus» benket seg på en solid 2. plass på VG-lista for nøyaktig fem år siden. Topp-plasseringen fortalte med all tydelighet at Tool sin ruvende metal preker til overraskende mange norske platekjøpere. Fenomenet gjentok seg med The Mars Voltas listetopp fra 2005. Men i motsetning til mexicanernes utflytende spacejams og lange improvisasjoner, opererer Tool med streng produksjon, presise arrangement og total ekskludering av tilfeldigheter.

Sidesprang

Vokalist Maynard James Keenan har spredd seg tynt de siste åra. A Perfect Circles politisk jippo «Emotive» hører ikke til blant høydepunktene, men frykt ikke. Den mediesky rockestjernen er akkurat så mystisk, fokusert og på hugget som alltid på «10.000 Days». Når i tillegg Adam Jones sine enkle og progressive rockeriff fremdeles står fjellstøtt foran et komp som er like tett og dynamisk som Zappas gamle ringrever, da er det velstand. «10.000 Days» åpner med den hardtarbeidende og «Lateralus»-aktige «Vicarious», før Tool i større grad enn tidligere utforsker langtrukne stemninger enn riffets muligheter. I tospannet «Wings For Marie (Part 1)» og «10.000 Days (Wings Part 2)» leverer Maynard sin til dato mest personlige beretning om den slagrammede morens død, før «The Pot» introduserer platens feteste basslinje.

Hardt og ulmende

Musikalsk balanseres platen mellom klassisk Tool-tyngde og ulmende, mørke lydlandskap. Kvartetten er estetikere på sin hals, noe som understrekes av alt fra det vanvittige 3D-coveret, til den detaljrike og sylskarpe produksjonen. «10.000 Days» er hakket mer mediterende enn forgjengerne, kanskje i overkant for noen, men det er vanskelig å slåss med Tool sin perfeksjon.Quart-gjengere og Tool-menigheten kan glede seg. Maynard James Keenan og hans følge inviterer til 75 minutter med stilistisk progfeiring på «10.000 Days».