Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Topp-arkitekter i skrinn dalsprekk

Norges beste byplanlegger? Vi utnevner Sam Eyde (1866- 1940), Norsk Hydros grunnlegger. I Vestfjorddalen, en skrinn sprekk mellom Telemarks-fjellene, der sola er fraværende i fem måneder, skapte han på rekordtid en mønsterby.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Byen fikk navnet etter fossen som ryker, Rjukan. Fra 1907 til 1920 økte folketallet fra 300 til nesten 9000. På et par januardager i 1912 solgte stasjonen på Notodden 1700 billetter til unge menn som ville opp i dalen.

Ryktet hadde gått. Ikke bare fantes det arbeid på Rjukan, men også moderne, gode boliger, hospital, fritidstilbud, alt. Så fint ble det at da en delegasjon kom for å se Rjukan, spurte de hvor arbeiderne bodde. Boligene var så strøkne og forut for sin tid, at de trodde de tilhørte funksjonærer og sjefer.

Mest moderne

Sam Eyde visste at skulle han få folk til å bo i den magre dalen, måtte forholdene være bedre enn noe annet sted, forteller kultursjef og vår guide på Rjukan, Øystein Haugan.

I 1917 karakteriserte Sam Eyde med rette Rjukan som Norges mest moderne by. Sola var fraværende, men Eyde visste råd. Han bygde gondolbane opp til sola på fjellet. Ti øre kostet banen. Alle skulle ha råd. På søndager sto folk i kilometerlange køer. Han fikk reist et kjempemessig fjøs til en bøling kuer, både arbeidsfolk og familiene trengte melk.

Så ble også Sam Eyde elsket av arbeiderne på Rjukan, selv om det fantes klasseskille. På Rjukan kunne man spørre «si meg hvor du bor, og jeg vet hvilken jobb du har på Hydro». I Villaveien, lengst opp mot sola, bodde toppsjiktet, i dalbunnen arbeiderne. Det fortelles at en marxist hver kveld gikk tur i Villaveien for å styrke klassehatet. Arbeiderne på Rjukan var rødere enn de fleste.

Topp-arkitekter

Nå skal noen av bygningene fra Eydes glanstid fredes. Det er på tide. Sam Eyde knyttet til seg kremen blant norske arkitekter for å skape byen i dalsprekken.

Så opptatt var Sam Eyde blitt av arkitektur under studietida i Tyskland, at han selv signerte arkitekttegningene når han fant dem gode nok.

Det var ikke arkitekturprofesssor Olaf Nordhagens utkast til Vemork, industripalasset som ble verdens største kraftstasjon og åstedet for tungtvannssabotørenes aksjon under 2. verdenskrig. I dag huser Vemork Industriarbeidermuseet, åpnet i 1988. 8. mai blir det utstilling om tungtvannsaksjonene og en stor Arne Ekeland-mønstring. Bare det er verdt reisen til Rjukan.

Men da Vemork skulle bygges, hadde ikke arkitekt Nordhagen, som på den tida ledet gjenreisingen av Nidarosdomen, laget Vemork fjongt nok for Sam Eyde. Han ville ha mer prakt.

Nordhagen fikk ett døgn til å omarbeide tegningene. Svært kort tid. Derfor «kopierte» han en del flotte detaljer fra Bergen offentlige bibliotek som han også hadde tegnet. Da ble Eyde fornøyd. Seinere tegnet Nordhagen Såheim kraftstasjon (1914), ikke mindre staselig enn Vemork. Nå skal Såheim fredes.

Imponerte

Men det første Eyde fikk reist på Rjukan var Admini, et storslagent administrasjonsbygg, stadig Hydros representasjonsbolig. Eyde hyret Thorvald Astrup som seinere tegnet flere praktbygg i Oslo, blant dem Tøyen kraftstasjon og Soria Moria Kino.

Eyde ønsket med Admini å imponere og overbevise utenlandske kapitalkrefter om alvoret i sine utbyggingsplaner. Det sømmer seg en kar som allerede som student i 1888, da han kom for å oppleve Gaustadtoppen og Rjukanfossen, tegnet bru over Vestfjorddalen! Et forvarsel for hva han hadde i sinne. Tegningen sto i protokollen til Turistforeningens første hytte i Norge.

Den gang var Rjukan blitt kjent gjennom kunstnere som J.C. Dahl og Johannes Flintoe. Deres bilder førte til turistenes interesse, og det var ikke småfolk som kom for å beskue fossen. Både kongen av Siam og Jules Verne besøkte stedet. Jørgen Moe bidro også til at Rjukan kom på kartet.

Flombelyst foss

Så hadde man også på Rjukan, før Eydes tid, Hotel Rjukan på kanten av fossejuvet. Eierne bygde den første kraftstasjonen for å skaffe elektrisk lys til hotellet og biljardsalongen som hørte til. Allerede i 1897, mens stobyene i Europa hadde gasslys, var Rjukanfossen flombelyst! Naturligvis holdt man seg også med tennisbane i den bratte fjellveggen for å tilfredsstille fiffen. Jo, Rjukan fortjente og fortjener alle de turister byen kan få.

Men ikke bare turister har funnet veien til Rjukan. Årlig kommer arkitektstudenter, og neste sommer skal et internasjonalt arkitekturseminar legges dit.

Deltakerne får oppleve funksjonalismens store arkitekt Ove Bang, som også tegnet Samfunnshuset i Oslo. Hans første funkisvilla ligger på Rjukan. Det gjør også arbeiderboligene til Magnus Poulsson, som sammen med Arnstein Arneberg signerte Oslo rådhus. Hans best bevarte arbeiderbolig fredes nå.

Stolthet

Ikke alt i Norges eneste gjennomplanlagte by er like godt tatt vare på. Da Hydro solgte husene, forandret nye eiere fasader, tak og vinduer og bygde om etter tidas nye krav til komfort. Arkitekturen led under det. Men etter hvert er stoltheten over Rjukans arkitekturhistorie kommet igjen, ikke minst hos de kommunale myndigheter. I dag oppfordres folk til å rehabilitere husene og får bidrag på 20000 kroner for å komme i gang. De fineste restaureringene belønnes med byggeskikkprisen. Og en av kommunens to arkitekter, Gunnhild Garberg, har utformet et hefte som skal hjelpe folk i tilbakeføringen til riktig arkitektur.

Fortsatt finnes framsynet på Rjukan!

FREDES: Såheim kraftstasjon fra 1913, tegnet av arkitektprofessor Olaf Nordhagen. - Kraftstasjonen representerte det fremste innen industriarkitektur, sier kultursjef Øystein Hagen.
FREDES: Baptistkirken, tegnet av arkitekt Lorentz H. Ree i 1922.
FREDES: Admini, det første Sam Eyde fikk bygd på Rjukan i 1908, stadig Hydros representasjonsbolig.
FREDES: Arkitekt Magnus Poulssons best bevarte arbeiderbolig fra 1913.