Toppmøte om verdens barn

FNs spesialsesjon om barn starter nå i New York. Det er ti år siden siste toppmøte om verdens barn.

I løpet av det siste tiåret har Barnekonvensjonen blitt det menneskerettighetsinstrumentet som har størst global oppslutning. Alle land med unntak av USA og Somalia har ratifisert konvensjonen. Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til overlevelse, utvikling, beskyttelse og deltakelse. Har barn fått det bedre i løpet av dette tiåret?

Mange positive resultater er oppnådd, selv om store utfordringer gjenstår. Totalt døde tre millioner færre barn i 2000 enn i 1990. Dette skyldes i hovedsak at barnedødsfall på grunn av diaré er redusert med 50 prosent og vaksinasjon av barn mot de mest vanlige barnesykdommene. Men fremdeles dør mer enn 10 millioner barn hvert år av årsaker som kunne vært forhindret. Det er uakseptabelt.

Bestrebelsene på å utrydde polio har gitt svært gode resultater. I 1988 var polio et stort helseproblem i hele 125 land. Nå er det i hovedsak begrenset til 20 land. Videre er det gjort stor fremgang i distribusjon av A-vitamin som hindrer blindhet hos barn, samt jodifisering av salt, som hindrer evnesvikt hos barn.

Flere barn enn noensinne går på skole, og forskjellen mellom jenter og gutter minsker. Andelen innskrevne barn har økt fra 78 prosent i 1990 til 82 prosent i 2000. Men fremdeles er det 120 millioner barn som ikke får skolegang. Over halvparten av disse er jenter. Det er altfor mange.

Tross fremgang på en rekke områder har vi ikke nådd alle målene fra barnetoppmøtet i 1990. Dette skyldes ikke at målene var for ambisiøse, men at det har blitt satset for lite ressurser både i utviklingslandene og i giverland. Gjennom tusenårsmålene vi vedtok ved FNs generalforsamling i 2000, har myndigheter i alle land forpliktet seg til et overordnet mål om å redusere andelen fattige med en halvdel innen 2015. To av målene er rettet spesielt mot barns levevilkår. Alle land har forpliktet seg til å sikre alle jenter og gutter grunnskoleutdanning innen 2015. Barnedødeligheten skal reduseres med to tredjedeler innen samme tidspunkt. Tusenårsmålene er nå det internasjonale samfunnets målestokk i kampen for å skape en bedre verden.

Fattigdom er vår tids største utfordring og den viktigste årsaken til at barns rettigheter krenkes rundt om i verden. Det er et felles globalt ansvar å støtte opp om utviklingslandenes kamp mot fattigdom. Ethvert lands fremtid ligger i fornuftige investeringer i barns utvikling. Som et konkret tiltak fra norsk side har vi lagt fram en handlingsplan for bekjempelse av fattigdom - der barn er en klar målgruppe. Vi ønsker å sikre at barns rettigheter ivaretas i samarbeidslandenes fattigdomsstrategier. Vi ønsker også å bidra til at barns oppvekstvilkår og rettigheter ivaretas i land som er preget av mangelfullt styresett og i land som domineres av konflikt og krig.

Skal vi få til dette, trenger vi utenlandske investeringer, handel, gjeldslette, en forbedret politikk i utviklingslandene og ikke minst utviklingssamarbeid. Rike land har et ansvar for å øke bistandsvolumet og sikre effektiv og kvalitetsmessig god bistand. Regjeringen tar dette på alvor og vil arbeide for å øke bistanden med 1 prosent innen 2005. Men konkret handling og forbedring for det enkelte menneske kan bare realiseres gjennom utviklingslandenes egen innsats.

Alle barn har grunnleggende rettigheter til et helse- og utdanningstilbud. Svært mange barn frarøves denne retten. I løpet av 1990 tallet brukte utviklingslandene kun 12- 14 prosent av nasjonalbudsjettet til grunnleggende sosiale tjenester - mens giverland bevilget kun 11 prosent av sine bistandsmidler til grunnleggende sosiale tjenester. Det er for lite. Det må satses langt sterkere på utdanning og helse.

Barn er en ressurs. For å skape vekstkraftige samfunn er det knapt noe som er viktigere enn investering i «menneskelig kapital». Spesielt investering i grunnutdanning for jenter gir god avkastning. Utdanning fører til færre barnefødsler, bedret helse for familien og høyere inntekt for kvinnene. Jeg er overbevist om at utdanning er sentralt for å realisere det potensial som ligger i alle barn. Utdanning frigjør skaperevne og barns tro på at de kan påvirke sin egen situasjon. Grunnutdanning for alle er derfor et viktig satsningsområde for Regjeringen. Vårt mål er å sikre at 15 prosent av den samlede bistanden skal gå til utdanningsstøtte innen 2005.

Helsetjenester for barn og kvinner er et prioritert satsningsområde innen norsk utviklingssamarbeid. For å sikre en best mulig start i livet er det viktig å sørge for at alle barn blir vaksinert mot de mest vanlige barnesykdommene. Gjennom det globale partnerskapet GAVI bidrar Norge til et krafttak for økt vaksinedekning - med fokus på barn i de fattigste delene av verden.

Barn i spesielt vanskelige situasjoner må bli gitt særskilt oppmerksomhet under FNs spesialsesjon. Vi vet at millioner av barn rammes av konflikt. To millioner barn ble drept som følge av krigshandlinger i løpet av 1990-tallet, og i tillegg er millioner av barn etterlatt med funksjonshemninger og psykologiske skader etter traumatiske erfaringer. Norge støtter aktivt arbeidet til FNs spesialrepresentant for barn i væpnet konflikt og har satt beskyttelse av sivile, inkludert barn, høyt på dagsordenen i vårt arbeid i Sikkerhetsrådet.

Fattigdom fører til at millioner av barn blir tvunget ut i arbeid for å bidra til familiens økonomi. Det er viktig å bekjempe alle former for barnearbeid som er til skade for barns helse og som hindrer barns tilgang til skolegang og utvikling. Ifølge ILO er hele 50- 60 millioner barn utsatt for svært grove former for barnearbeid. Vi snakker her om barn som utsettes for handel over landegrenser, prostitusjon, barn som tvinges til å delta i væpnede konflikter som barnesoldater osv. Dette er helt uakseptable former for misbruk og utnytting av barn.

Beskyttelse av barn i spesielt vanskelig situasjoner har lenge hatt høy prioritet i norsk utviklingsarbeid. Norge har ratifisert ILOs konvensjon mot de verste formene for barnearbeid samt tilleggsprotokollen mot salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. Vi var også blant de første til å signere tilleggsprotokollen om barn i væpnet konflikt og er i full gang med å ratifisere også denne. Det er viktig at Norge og andre land følger opp ratifiseringen med konkret handling.

Ved barnetoppmøtet i 1990 var det få som kunne forestille seg de enorme konsekvensene av hiv/aids-epidemien. I mange land har fremgangen som har blitt oppnådd på andre områder i løpet av de siste tiårene blitt rasert som en konsekvens av hiv/aids-spredningen - hovedsakelig i land sør for Sahara. En dramatisk konsekvens av aids-epidemien er den store økningen av foreldreløse barn. I dag er 15 millioner blitt foreldreløse. Det er forventet at dette vil øke til ufattelige 40 millioner foreldreløse barn i 2010 dersom vi ikke klarer å iverksette effektive tiltak. Derfor står hiv/aids-epidemien i fokus i vår utviklingsinnsats.

Bak alle disse tallene finnes det et enkelt gutte- eller jentebarn som lider. Skal deres situasjon bli bedre, må alle land - både utviklingsland og giverland - ta et klart ansvar. Vi må skape trygge og gode levekår for alle barn. Det er dette som må stå i fokus på denne ukes barnetoppmøte i New York.