TV-debatt:

Tør ikke si noe: - Vepsebol­

Linn Wiik sier hun har opplevd at gjester kvier seg for å dele meningene sine på lufta, i frykt for å bli hengt ut i etterkant. Et mindretall preger ytringskulturen på sosiale medier, kan en ekspert fortelle Dagbladet.

PROBLEMATISK: Programleder i TV 2, Linn Wiik, mener det er problematisk for meningsmangfoldet dersom noen lever i frykt for negative reaksjoner. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
PROBLEMATISK: Programleder i TV 2, Linn Wiik, mener det er problematisk for meningsmangfoldet dersom noen lever i frykt for negative reaksjoner. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2 Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg har hatt gjester som har sterke meninger om et tema, men som ikke tør å si noe i studio, i frykt for å bli hetset. De vil ikke kaste seg inn i det vepsebolet det kan være, sier Wiik.

Wiik har jobbet i TV 2 i 12 år, og god erfaring med å dekke vanskelige temaer, blant annet som programleder i aktualitetsprogrammet «Snakk med Linn Wiik», og i det politiske talkshowet «Presseklubben».

Tidligere denne uka kunne «Dagsnytt 18» programleder Sigrid Sollund fortelle at det er vanskelig å få folk til å ytre seg om «betente» emner.

Det er en problemstilling Linn Wiik kjenner seg igjen i.

- Jeg kjenner meg absolutt igjen i det Sollund beskriver. I vårt veldig tolerante samfunn virker det innimellom som om det er lite toleranse for folk som mener noe litt annet enn det som er politisk korrekt, sier Linn Wiik til Dagbladet.

- Må skjerpe seg

Om folk er redde for å uttrykke meningene sine om enkelte temaer, så rammer det meningsmangfoldet, mener Wiik:

- Det er et problem hvis noen får berøringsangst i store debatter i samfunnet vårt. Hvis folk ikke orker å uttale seg i frykt for reaksjonene, i frykt for at noen skal bli krenka, da mister vi noe av meningsmangfoldet.

Som Sollund peker Wiik på reaksjoner i sosiale medier som den sannsynlige hovedårsaken til at folk frykter å uttale seg:

- Det er vel på sosiale medier mye av dritten kommer. Jeg tenker at en del må skjerpe seg, og roe ned bruken av caps lock. Ta utgangspunkt i at folk kan være ålreite selv om de mener noe annet enn deg, sier Wiik, som trekker fram et sitat fra Evelyn Beatrice Hall:

«Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det»

KRAN-STUNT: Norske Tobias ble hetset etter dette stuntet i en heisekran. For hele reportasjen, se videre etter reklamen. Video: Rødt Kort / Tobias Becs Vis mer

Få som styrer

Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Kari Steen-Johnsen, kan bekrefte at det eksisterer målbare tendenser til ytringsfrykt i Norge, og at dette er problematisk:

- Veldig få sier at de vil uttrykke meninger i sosiale medier, hvis det er fare for å dumme seg ut eller bli latterliggjort. Også faren for å støte andre kan virke begrensende, sier Steen-Johnsen til Dagbladet.

Steen-Johnsen har blant annet sett nettopp på denne problemstillingen gjennom sitt mangeårige arbeid som bidragsyter på prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge».

Steen-Johnsen sier også at det på sosiale medier er et mindretall som preger diskursen, i motsetning til hvordan det kanskje oppfattes utad:

- Det vi ser er at det er forholdsvis få som ytrer seg om politikk og samfunn i sosiale medier. Sju prosent bruker sosiale medier til ytring månedlig, seks prosent ukentlig og bare én prosent gjør det daglig. Det er relativt få, og blant dem er politiske ytterpunkter overrepresentert, både på venstre- og høyresiden, sier Steen-Johnsen.

EKSPERT: Kari Steen-Johnsen har i årevis blant annet forsket på hvilken effekt sosiale medier har på yttringskulturen i Norge. Foto: Institutt for samfunnsforskning
EKSPERT: Kari Steen-Johnsen har i årevis blant annet forsket på hvilken effekt sosiale medier har på yttringskulturen i Norge. Foto: Institutt for samfunnsforskning Vis mer

At disse forholdsvis få personene er veldig synlige i sosiale medier, kan ha en misvisende effekt for resten av samfunnet, påpeker Steen-Johnsen:

- Det kan lede til et ordskifte som vi tenker på som representativt, men som kanskje er mer konfliktfylt og polarisert enn ellers i samfunnet.

Hun belyser at selv om frykten for å bli latterliggjort i sosiale medier er stor, så har tallene for antallet mennesker som opplever dette holdt seg stabilt mellom 2013 og 2020, noe som kan tyde på at frykten for reaksjoner kan være større enn den faktiske faren for dem.

Det er imidlertid enkelte grupper som fortsatt kan forvente flere og hardere reaksjoner enn andre:

- Ulike undersøkelser viser at enkelte grupper er mer utsatte enn andre. For eksempel mottar politikere mye mer hets i sosiale medier enn vanlige borgere, sier Steen-Johnsen til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer