Tør SV ?

SV står foran en politisk virkelighet der prioritering av langsiktige natur- og miljøinteresser vil koste.

I HELGEN FÅR vi vite hvor tøffe SV blir i miljøpolitikken. Forslaget til partiprogram inneholder mye om miljø, mindre om forpliktelser, og mellom linjene ikke så rent lite konfliktvegring. Naturen og framtiden trenger et SV som tør ta de viktige konfliktene - konflikter de andre partiene har skygget unna. SV-landsmøtet må meisle ut partiets posisjon på to fronter: I forhold til en velgermasse som skal gi partiet størst mulig politisk tyngde, og i forhold til AP og SP som mulige regjeringspartnere. SV må balansere på to politiske liner samtidig. Faren for å tryne er overhengende. SV har, i konkurranse med Venstre og KrF, lenge vært det partiet som har gitt miljø mest plass i sin politikk og sine prioriteringer. Nå står SV foran en politisk virkelighet hvor det vil koste, både internt og i forhold til samarbeidspartier og velgere, å prioritere langsiktige natur- og miljøinteresser foran kortsiktige interesser. Det er disse kostnadene andre partier - med viktige unntak i enkeltsaker - har vegret seg for å ta. Om SV vil være mer av et miljøparti enn andre, må partiet ta disse konfliktene. Vi spår at en kraftig miljøprofil vil være en solid investering i SVs fortsatte oppslutning i framtiden. Dersom SV svekker sin miljøprofil, vil partiet miste et av sine viktige særpreg.

FORSLAGET TIL partiprogram som legges fram for landsmøtet, er ikke bare lovende. Programmet er fullt av gode miljøintensjoner («Vi vil at Norge skal ta miljøutfordringene på alvor og føre en politikk som sikrer en bærekraftig utvikling. Derfor vil vi at miljøhensyn skal gjennomsyre alle politikkområder....» ). SV kommer til å markere seg sterkt på et petroleumsfritt Barentshav - vel vitende om at Arbeiderpartiet kan komme til å kjøre knallhardt på motsatt standspunkt. SV miljøpolitiske muskler blir særdeles viktige for Barentshavet framtid, på kort og lang sikt. Det samme kan gjelde klima- og energi/gasskraft-politikken. Spørsmålet blir hvor mye disse toppsakene vil ødelegge for andre viktige miljøsaker. Det er lett å høste sympati for drabelig politisk kamp mot Goliat,er som Statoil/Hydro og Arbeiderpartiet/Høyre.

VI SOM HVER dag ser hvordan norsk natur blir plukket fra hverandre og bygget ned, vet at synderne minst like ofte er de små aktørene: Kommuner, offentlige etater, lokalt næringsliv, små grunneiere, landbruks- og fiskeriinteresser og andre interessegrupper. Dette er alt annet enn ønskemotstandere for SV. Den som i naturvernets navn utfordrer norske distriktsinteresser, kan være trygg på å bli stemplet som distriktsfiende. For et venstreparti vil dette være politisk utrivelig. Framfor å utfordre disse kreftene, slik partiet må gjøre for å ha en god miljøtroverdighet, bærer SVs programforslag preg av stor kompromissvilje og konfliktvegring. SV lanserer begrepet «en ny vernepolitikk» som mirakelmedisinen mot konflikter rundt vern. Resepten er å overføre forvaltningsansvar for verneområder til kommuner eller regioner, samt sørge for at vernet ikke blir «strengere enn nødvendig» og dermed ikke hindrer næringsvirksomhet. Selv om WWF mener lokal forvaltning og økt kommersiell bruk kan være velegnede strategier for noen av Norges verneområder, vil vi advare kraftig mot å tro at dette er selve oppskriften på effektivt naturvern. I mange tilfeller krever dessverre hensynet til truede arter og naturtyper at storsamfunnet nettopp legger klare begrensinger for lokale ønsker om næringsutvikling og ny infrastruktur. Har SV det politiske motet som trengs for å bli klare her?

SV ER IMOT norsk medlemskap i EU og mener Norge skal være et foregangsland på miljøområdet. Da burde det være en uttalt målsetting for partiet at miljølovgivingen skal være langt bedre i Norge enn i EU. I dag er det motsatt. Muligheten til å foreta et slikt løft ligger allerede på bordet i form av forslaget til ny «Lov om naturmangfold». SV må ha som målsetting at denne loven skal vedtas tidlig i neste stortingsperiode, og at den skal være minst like progressiv som EUs habitatdirektiv. Men da må partiet kreve at kommuner, landbruk og grunneiere tar minst like sterke miljøhensyn som naboene våre over kjølen. EØS-avtalen innebærer at om lag 90 prosent av Norges miljøregelverk allerede vedtas i Brussel, ikke i Oslo - enten man liker det eller ei. SVs partiprogram lovpriser internasjonale miljøløsninger, men er taust som graven om betydningen av en aktiv norsk miljøinnsats overfor EU-systemet. Er EU-saken blitt så betent for partiet at SV ikke tør forholde seg til at EU finnes og påvirker miljøet i Norge?

Selv ikke SV ser ut til å fatte perspektivene for framtidens utvikling i nordområdene og hvor viktig det er at Norge satser tungt og strategisk på tiltak for å sikre Norges interesser som hav- og kystnasjon. Barentshavet inneholder flere av verdens største fiskebestander, enorme sjøfuglkolonier, sjeldne hvalarter og verdens største kaldvannskorallrev. Barentshavet huser trolig også store reserver av olje og gass, i hovedsak på russisk side. Dermed er dette havområdet svært attraktivt for USA og EU som store oljeimportører. I løpet av få år kan den politiske og økonomiske situasjonen i Barentsregionen bli dramatisk endret, og Norge står i fare for å sitte igjen med svarteper i spillet mellom stormaktene. Framfor å bli en dverg i stormaktenes petroleumsspill, burde Norge iverksette en massiv satsing på å kartlegge, forvalte, beskytte og bruke de levende ressursene i Barentshavet. Det er disse biologiske ressursene, kjente og mange ennå ukjente, som vil bli grunnlaget for Norges framtid - på lang sikt. Næringsvirksomhet basert på olje og gass varer noen tiår - verdiskaping basert på biologiske ressurser kan vare evig. En alternativ plattform vil plassere Norges interesser i et rent og produktivt nordområde på verdenskartet på en helt annen måte enn noen få oljeplattformer vil. Her kan SV spille en viktig rolle som nytenkende parti, men programforslaget varsler ingen satsning av den størrelsen som behøves for å sikre Norges interesser.

HELGENS SV-LANDSMØTE har en stor jobb å gjøre for å utmeisle et partiprogram som er miljømessig nyskapende, progressivt og forpliktende. Landsmøtet kan vedta et program som gjør SV til det partiet som setter standarden for miljø i regjeringsforhandlingene.

Det eksisterende forslaget er for upresist og tannløst til å fylle den rollen. Det betyr at velgerne ikke kan være trygge på at SV virkelig vil ta miljøkampen på alvor i en eventuell rød-grønn regjering. Det kan landsmøtet ennå gjøre noe med.