UKRAINSKE FASCISTER: Dmytro Jarosj og hans menn. REUTERS/David Mdzinarishvili/Scanpix
UKRAINSKE FASCISTER: Dmytro Jarosj og hans menn. REUTERS/David Mdzinarishvili/ScanpixVis mer

Tør Ukraina å ta et oppgjør med sine egne fascister?

Det som mer og mer likner et bandeoppgjør om kontroll over smuglerruter gir Ukrainas president en gyllen mulighet til å ta et oppgjør med fascistene i Høyre sektor.

Kommentar

DET BEGYNTE med kraftig skuddveksling i den lille byen Mukatsjevo i Transkarpatene i Vest-Ukraina sist lørdag. Tre døde og 13 ble såret. To av de døde var paramilitære soldater fra fascistorganisasjonen Høyre sektor. Høyre sektor sa de var kommet til Mukatsjeno for å håndheve loven og stanse smugling av sigaretter til EU-landene Ungarn, Slovakia og Romania. Men da de kom til gymsalen som var eid av en politisk motstander for å «håndheve loven», startet skuddvekslingen mellom Høyre sektor, sikkerhetsvakter og politi.

DET BLE SATT opp veisperringer for å kontrollere bevegelsene til Høyre sektors paramilitære, og Høyre sektor satt selv opp ubevæpnede veisperringer. Spenningen var høy, mens Høyre sektor sentralt forsvarte handlingene til sine kamerater i Mukatsjevo. Ennå holder trolig et titalls menn fra Høyre sektor stand i et skogholt ved Mukatsjevo. Og på kryptisk vis holder Høyre sektors leder, Dmytro Jarosj, sin hånd over sine menn: «Har jeg kontakt med dem? Ingen kommentar», skrev han i et innlegg som han postet på nettet i går. Han fastholdt at hans menn var i sin rett til å bære våpen, og at de drev antikorrupsjonsarbeid.

MON DET. Høyre sektor var den viktigste av gruppene som svarte med vold da de ble angrepet av opprørspolitiet til president Viktor Janukovitsj før han måtte rømme Kiev under revolusjonen i februar 2014. Da revolusjonen var vunnet var Høyre sektors menn nasjonens helter, og de tok seg til rette, blant annet med å okkupere hoteller, slik at de revolusjonære kadrene kunne sove ut etter innsatsen. Deres ledere gikk væpnet rundt i sentrum av Kiev, og Høyre sektor har etter revolusjonen vært kjernen av de frivillige som slåss sammen med ukrainske regjeringsstyrker mot pro-russiske opprørere i Øst-Ukraina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DENNE KRIGEN har også holdt liv i Høyre sektor og gjort sitt til at de har en viss legitimitet for fortsatt å ha sin paramilitære gren. Men hvordan holder man egentlig liv i en paramilitær gren i et korrupt samfunn der kampen om pengene står mellom kriminelle grupper som slåss om sine teiger i den skrinne næringskjeden? Sigarettsmugling til EU er en veldig innbringende virksomhet i denne delen av Vest-Ukraina. Det er grunn til å betrakte Høyre sektor som en halv-legal, uavhengig krigsherre i et økonomisk på mange måter lovløst land.

HVORDAN KUNNE det gå så galt? Ukraina er et land fylt av indre motsetninger og kryssende interesser. Det trengtes en gnist for å starte krigen i Øst-Ukraina i april - mai i fjor. Og en Putin på lavoktan for å holde den ved like. Det har vært en lenge varslet utfordring at Høyre sektor kunne true det ukrainske regimet fra vest i landet. Og Jarosj sine formuleringer fra i går tyder ikke på at han er forberedt på å stanse presset på regjeringen.

JAROSJ OG HØYRE SEKTOR har dype røtter i det ukrainske samfunnet. Organisasjonen av ukrainske nasjonalister, OUN, oppsto i mellomkrigstida i Galicia, i det som da var en del av Polen. Organisasjonen var nasjonalistisk i mellomkrigstidas kontekst, med vekt på blod og nasjon. Den nærmeste ideologiske slektning er Ustasha i Kroatia. OUN ble en blodig terrororganisasjon allerede før 2. verdenskrig. Men det var først da 2. verdenskrig begynte at OUN og dets leder Stepan Bandera virkelig kunne utfolde seg i krigens kaos. OUN massakrerte 100 000 polakker, og flere ti-tusner jøder og russere under 2. verdenskrig. De første jødemassakrene i Ukraina under krigen, bare dager etter Hitlers invasjon av Sovjetunionen 22. juni 1941, i byen Lviv, ble organisert av OUN.

HØYRE SEKTOR regner seg som de direkte arvtakerne etter OUN. Flagget er det samme, med rødt øverst og svart i bunnen. Det symboliserer ukrainernes røde blod over Ukrainas svarte jord. Den militære eden dens medlemmer avlegger er omtrent den samme som Banderas menn måtte avlegge under krigen. Banderas menn måtte blant annet sverge på å slåss for Ukrainas frihet, eller dø i kampen for denne friheten. I dagene før de voldelige kampene med opprørspolitiet i februar i fjor, sverget mennene fra Høyre sektor på å heller dø enn å gi seg.

DET ER DISSE kreftene den ukrainske regjeringen nå står overfor i Vest-Ukraina, der regjeringen skulle hatt kontroll. Så langt ser det ikke ut til at president Petro Porosjenko vil bruke det væpnete sammenstøtet i Mukatsjevo til å ta noe oppgjør med Høyre sektor. De ser ennå ut til å være for mektige til at regjeringen tør å utfordre dem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook