Dette er en roman skrevet av ren nødvendighet», har Tore Renberg sagt om denne lille perlen. Noe med både stil, tone og tematikk gjør at jeg tenker den må være skrevet på ren inspirasjon. Som fra oven.

«Han heitte Steinar og blei naboen vår 13. mars 2014. Først var det ei glede, det kjende vi alle, som om ein god og forbløffande varme hadde slått rot like ved huset vårt, så gjekk det over i ei bølgande uro, før det falda seg ut ein forbanna katastrofe.»

Den creepy tematikken er satt allerede i innledningen. Fortalt av Jørgen, en lubben, skjeggete og småvokst sosionom som bor på et tettsted på Vestlandet med sine to sønner og en furie av en kone. Han jobber i et bokollektiv for vanskeligstilte gutter. Hun er rektor på skolen; et rivjern som blander seg inn i alt og alle. Han elsker henne, og kan ikke forstå at hun elsker ham. Så får de nye naboer. Der er noe helt galt.