BEGEISTRET: Tore Ryen holdt foredrag for nye generasjoner manusforfattere på Westerdals, og ble inspirert av møtet. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
BEGEISTRET: Tore Ryen holdt foredrag for nye generasjoner manusforfattere på Westerdals, og ble inspirert av møtet. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Tore Ryen spår slutten på reality-tv

Men ser at det satses mer på drama. Han synes det er oppløftende at framtidens manusforfattere har skjønt hva som må til for å lykkes.

(Dagbladet): Da Norge fikk reklamefinansiert almennkringkaster i 1992, var norske komiserier bygget på amerikansk lest et vågalt eksperiment.

Men «Mot i brøstet» og «Karl & Co» ble gedigne suksesser for TV 2. Bak begge seriene stod Tore Ryen (68) - Dag Frølands gamle parhest fra revymiljøet i Oslo på 70-tallet.

- Tore Ryen har vært en viktig bidragsyter til TV 2 gjennom flere år. Ikke minst med suksess-serien «Mot i brøstet» som var en humor-bauta på kanalen i en årrekke på 90-tallet. Den har vært sendt i reprise ved flere anledninger senere, og har således nådd fram til nye generasjoner, sier Jan Petter Dahl, kommunikasjossjef i TV 2, til Dagbladet.

- Jeg håper virkelig de har tjent mye penger og at det har vært positivt for dem. Det er veldig hyggelig at serien har gått såpass lenge og at det har gått såpass bra. Særlig komedier har en evne til å leve lenge. «Seinfeld» og «Friends» er eksempler på det, sier Tore Ryen til Dagbladet.

Inspirert av elever Etter to år i London, hvor han jobba i et britisk produksjonsselskap for å utvikle programmer, har han nå flyttet tilbake i Norge.

I forrige uke møtte Ryen unge manusforfatterspirer på høyskolen Westerdals i Oslo for et heldagsseminar. I kofferten hadde han en tv-serieidé han presenterte elevene. Oppgaven deres var å utvikle den til å bli et tv-program.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg ble spesielt imponert av et par av jentene. De tenkte innhold først og humor etterpå, mens gutta tenkte sketsjer, sier han og fortsetter:  

- Jeg har lurt på om jeg vil gjøre noe i Norge igjen, men har foreløpig ingen konkrete planer om nye tv-prosjekter i Norge. Jeg ble inspirert av å møte disse elevene. Jeg kommer til å møte dem flere ganger, for de var vanvittig aktive og hadde mange gode idéer.

Ryen underviste både tv-studenter og studenter på Art Direction-linja. Han mener norske tv-studenter har skjønt at det må kunnskap til for å drive med showbusiness, og er begeistra over deres interesse og ønske om å bli god i faget.

Ivrige studenter spurte blant annet seriemesteren om han syntes «Mot i brøstet» var en bra komedie.

- Ut fra forutsetninger og resultater var den perfekt. Men vi lå langt bak amerikanerne. Sammenlignet med bra sitcom i USA på samme tid, var ikke «Mot i brøstet» så bra. Men det skyldtes utviklingen av fjernsynet i de respektive land, sier Ryen.

Tror reality dør Ryen er opptatt av tv-drama og mener det er for få norske manusforfattere her til lands.

- I USA blir det færre og færre realityprogrammer. Det er en nedavgående trend, og på sikt blir de nok borte. Seerne har gjennomskuet det og gidder ikke lenger. Derfor satser kanalene heller på moderne komedier og dramaserier. Jeg sier ikke at det samme er nødt til å skje her. Men trender som oppstår i USA har det jo med å komme hit noen år senere, sier han og drar fram ferske presseklipp fra amerikanske aviser:

«Reality-sjangerens undergang». «Talentshow mister seere» og «realitykanaler satser på dramaserier».

- De nye dramaseriene kjennetegnes av varme, medmenneskelighet, men er først og fremst relevante for nåtidens publikum, mener Ryen, og ramser opp:

«Big Bang Theory», der manusforfatterne har stående ordre om å lage anti-mobbe-tv. Universelt hyllede «Breaking Bad». Woody Allens nye serieprosjekt for Amazon. «Mom», en serie om en alkoholisert mor med økonomiske problemer og gravid tenåringsdatter, men som er spilt inn med publikum i studio som griner og skriker av latter om hverandre.

- Utfordringen i Norge er at det lages for få episoder og at det er lite kontinuitet i seriene. Uten det finner seerne sannsynligvis nye serier å følge, fordi de må vente for lenge på ny sesong, sier han og fortsetter:

- Det er dyrt å ta initialkostnadene ved å starte en ny serie tre ganger i året. Og årsaken er at de har ikke forfattere nok til å skrive. I andre land er dette et teamwork, det sitter sju-åtte forfattere og skriver døgnet rundt. Klarer du å lage 150 episoder som kan gå i reprise blir det butikk, mener Tore Ryen.

Norsk dramasatsing Serieveteranen har merket seg at det nå satses på drama i Norge, og er full av lovord for «Kampen om tungtvannet» og «Frikjent».

- «Kampen om tungtvannet» var et gjennombrudd for norsk tv-drama. Det var internasjonalt, samtidig som vi beholdt vår egenart, og det ble ikke spart på noen ting, sier Ryen.

Seriene er til dels er skrevet av dansker (Alan Price jobbet på «Tungtvannet») eller danskutdannede (Siv Rajendram Eliassen på «Frikjent»).

- Hvor viktig er det at Norge gjør egne produksjoner?

- Det er veldig viktig. Vi må ha vår egen identitet, og passe på at vi ikke aper for mye etter andre. Idégrunnlaget må være vårt og angå oss. Lykkes vi med det har vi muligheten til å skape en bra eksportindustri. USA kan ikke fylle verden alene, og ikke bør de gjøre det heller.