Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tore Strømøy får kjeft

Hjalp koreansk mor med å finne sin bortadopterte sønn i Norge.

OMSTRIDT: Tore Strømøy hjalp koreanske Hyang Sook-Kang med å finne sin bortadopterte sønn i Norge. FOTO: NRK
OMSTRIDT: Tore Strømøy hjalp koreanske Hyang Sook-Kang med å finne sin bortadopterte sønn i Norge. FOTO: NRK Vis mer

|||TRONDHEIM (Dagbladet): — Vi reagerer på at Strømøy tar direkte kontakt med adoptivfamilien. Det må være barnets valg om det vil møte sine biologiske foreldre eller ikke, sier Anne Berntsen til Dagbladet.

Hun representerer en gruppe på 21 foreldre, som alle har adopterte barn og som har skrevet brev til Strømøy i forbindelse med programmet «Tore på sporet» på NRK1 i kveld.

Der fortelles historien om koreanske Hyang Sook-Kang og sønnen hun fødte i 1987:

Gutten var fem år gammel da foreldrene ble skilt og det ble bestemt at han skulle være hos faren fram til mora kunne forsørge ham. Men dagen etter at hun dro ble gutten adoptert bort til Norge.

— Dette ble starten på et årelangt mareritt for Hyang som siden den gang har vært på desperat leting etter sønnen. Hun ba meg om hjelp etter råd fra en nordmann hun møtte i Korea, sier Strømøy.

Spesiell sak
Han mener denne historien er så spesiell at det må være fullt forsvarlig å ta kontakt med adoptivfamilien i Norge.

— Ingen skal være redd for at jeg tar kontakt med adoptivbarna. Det har jeg aldri gjort, og heller ikke i denne saken, sier Strømøy til Dagbladet.

Han kontaktet adoptivforeldrene som tok opp saken med den nå 21 år gamle sønnen, og som ifølge programlederen bare har hatt positive opplevelser med gjenforeningen.

— Jeg er i prinsippet enig i at dette bør være barnets valg, men denne saken er veldig spesiell og det må gå an å se på enkeltskjebner også i adoptivsaker, sier Strømøy.

Umulig valg
Foreldregruppa mener man skal forholde seg til gjeldende regler for adoptivsaker, som går på at barnet selv får tilgang på all informasjon ved fylte 18 år, og at barnet da kan velge om det vil søke etter sine biologiske foreldre eller ikke.

— Det er absolutt prisverdig at Strømøy ikke tar direkte kontakt med barnet, men hvis vi som adopterende foreldre får besøk på døra av noen som sier de har de biologiske foreldrene der, så kunne vi aldri sagt nei. Det blir et umulig valg, sier Anne Berntsen.

Hun understreker at de ikke er redde for å involvere biologiske foreldre, og at de støtter barna hundre prosent hvis de velger å gjøre det.

— Men vi mener det blir veldig feil å lage underholdning av dette. Vi føler det blir stigmatisering av det å være adoptert. Barn som er adopterte er ikke morløse stakkarer. De har foreldre, sier Anne Berntsen.

Kritikk
Tore Strømøy fikk kraftig kritikk i en liknende sak da forrige runde med «Tore på sporet» ble sendt i 2006.

— Hvis det hadde kommet en mann til meg med hockeysveis, som sa at han hadde funnet mora mi, så hadde jeg lukket døra, sa komikeren Lisa Tønne og Adopsjonsforum kritiserte programskaperen for å ha utsatt en 16 år gammel gutt for unødvendig følelsesmessige belastninger.

— Ja, det er den samme type kritikk som dukker opp nå, men jeg føler meg trygg på etikken for jeg vurderer hver sak veldig nøye, sier Strømøy.

Han tror tida er moden for å se på reglene i adopsjonssaker, blant annet for å la biologiske foreldre lettere få vite om deres bortadopterte barn har det bra.

— Det er faktisk ikke forbudt for biologiske foreldre å lete etter sine barn. Det er nok å se på Facebook her i Norge, der det etterlyses adopterte hele tida, sier Tore Strømøy.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media