Oslo. Blindern. Sak: Da religionsprofessor Torkel Brekke inviterte tre israelske forskere til Norge, fikk h
Oslo. Blindern. Sak: Da religionsprofessor Torkel Brekke inviterte tre israelske forskere til Norge, fikk hVis mer

Torkel Brekke og Civita går inn for en betydelig forverring av norske doktorgradskandidaters vilkår

Det vil skade rekrutteringen av gode, unge forskere.

Meninger

I et ferskt Civita-notat hevder Torkel Brekke at norske PhD-kandidater har for høy lønn og status, noe som har flere negative konsekvenser for norsk forskning. Brekkes løsning er å gjøre stipendiatperioden til en forlengelse av studiene - et forslag som vil virke mot sin hensikt.

Brekke viser til at faste ansatte får for dårlig tilgang på forsknings-, undervisnings- og sekretærhjelp, og for lite avlastning fra stipendiatene. Vi stiller oss bak ønsket om mer forskningsassistanse i akademia, men det er unaturlig å kreve at PhD-kandidater skal ta hele støyten.

Undervisning utgjør 25 prosent av stillingen til mange stipendiater. Rutinepregede oppgaver utføres, uten presisjonstap og billigere, av studenter ansatt som vitenskapelige assistenter. Våre hovedoppgaver er, og bør være, forskning og undervisning. Det er vanskelig å se at det å gjøre andres sekretær- og assistentarbeid vil styrke forskningen.

Brekke mener norsk forskning, med høye kostnader i den nederste del av stillingshierarkiet, stiller svakt i kampen om internasjonale midler. Det han hopper over, er at den sammenpressede lønnsstrukturen i akademia gjør oss desto mer konkurransedyktige i den øvre delen av stillingshierarkiet. Vi får færre stipendiater per forskningsprosjekt, men til gjengjeld kan vi tilby langt flere professorer per krone.

Brekke tror at en dramatisk forverring av stipendiatenes kår vil få nyutdannede til å sammenlikne stipendet med studielånet, og være fornøyde. Dette er ønsketenkning. Det sannsynlige utfallet er at færre vil søke. Arbeidskraft koster penger - også i akademia.

PhD-kandidater har svært gode resultater fra mastergraden, og vil ha flere muligheter etter studiene. Det naturlige alternativet er ikke PhD-stipender i England eller India, slik Brekke antyder, men stillinger i norsk arbeidsliv for øvrig. Doktorgraden lønnes likt som begynnerlønna i disse, men som midlertidig ansatte er PhD-kandidater i en meget usikker posisjon. Samtidig er det få postdoktorstillinger. Den reelle stipendiatlønna er også lavere enn årslønna tilsier - de fleste jobber mye mer enn de timene de får betalt for.

Vi vil understreke at vi er fornøyde med våre vilkår. Men Brekkes forslag om å bedre egne vilkår på bekostning av våre, er interessekamp skjult bak hva som er til det beste for norsk forskning. Vi støtter Brekkes kamp for mer assistanse, men midlene bør ikke tas fra dem som allerede har dårligst vilkår i bransjen. Det vil skade rekrutteringen - og dermed svekke norsk forskning på sikt.