SLITER: Tørken i Sør-Norge har gitt bøndene store problemer med avlingene. Flere steder må kyr nå fôres på beite. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
SLITER: Tørken i Sør-Norge har gitt bøndene store problemer med avlingene. Flere steder må kyr nå fôres på beite. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

En varm vekker:

Tørkesommeren er bare starten. Klimaet trenger også krisepakke

Denne sommeren har vi bokstavelig talt sett konsekvensene av at kloden koker. Temperaturrekordene er ikke bare fint badevær, det bør også være en vekker.

Kommentar

Denne uka regnet det i Bergen. Det er sjeldent en nyhet, og i hvert fall ikke en av det gode slaget. Men denne uka var det det.

Lite nedbør og høye temperaturer har gjort vann til mangelvare sommeren 2018. Det merkes på åkrene, i vannmagasinene og på grunnvannstanden. Selv om det i helga skal regne også i resten av Sør-Norge, er det tvilsomt at det kommer nok til å bøte særlig på situasjonen. I går sto varmerekorder over hele Sør-Norge for fall.

Vi står heller ikke alene i heten. Temperaturene er og har vært foruroligende høye i Europa, i Asia og i Nord-Amerika. Verden har hetetokter.

TØRT ÅR: Vannmagasinet Strandavatnet i Hol kommune har en mye lavere vannstand enn normalen. Video: John Terje Pedersen. Redigering: Ørjan Ryland Vis mer

Konsekvensene vil både du og jeg merke. Strømprisene i vannkraftavhengige Norge er høyere enn noen gang på denne tiden av året. Masseslakt som følge av fôrmangel vil presse kjøttprisene nedover, men på lengre sikt kommer mangelen på smør og melk, korn og poteter.

Ekstremværet har også fått fatale konsekvenser. De siste ukene har et tosifret antall liv gått tapt i Japan på grunn av varmen. Tidligere i juli døde over 200 mennesker på grunn av oversvømmelser og jordskred etter styrtregn traff landet.

I Hellas har dødstallene nådd 82 personer etter skogbrannene utenfor Aten denne uka. Og i Laos er 27 personer funnet døde og 131 fortsatt savnet etter at en demning brast mandag. Hjelpeorganisasjoner frykter tallene er enda høyere enn hva regjeringen oppgir.

Tørken og heten denne sommeren beviser kanskje ikke klimaendringene, men er like fullt en konsekvens av dem. Ikke fordi klimaet har endret seg slik at hver sommer framover vil være like varm og tørr som denne, men fordi høyere temperaturer i snitt fører til mer energi i atmosfæren, som igjen fører til hyppigere og sterkere ekstremvær.

PÅ GRÅTEN: Innvendig er sommerhuset til familien til Eleni Papadaki (48) helt ødelagt av brannen. Video: Jenny Mina Rødahl / Dagbladet Vis mer Vis mer Vis mer

Og sommerens hete og tørke er ekstrem. Ikke siden 1947 har vi sett en tilsvarende tørr sommer som nå. Men heller ikke da var det i nærheten av like ille som nå i månedene mai, juni og juli. Det som før var ille blir enda verre på grunn av klimaendringene.

I en artikkel i tidsskriftet Nature Climate Change tok en gruppe forskere nylig til orde for at vi i dag trolig undervurderer risikoen klimaendringene utsetter oss for. Mens klimaforskerne i dag regner på effekten av ulike konsekvenser av klimaendringene hver for seg, er det den samlede effekten på risikoen som teller.

Ekstreme værsituasjoner, som den vi opplever nå, er som oftest ikke et resultat av bare en hendelse, men av en kombinasjon av flere fenomener som kan forsterke hverandre. Dette har vi også sett eksempler på i den norske tørkesommeren, hvor lynnedslag har ført til skogbrann etter at perioden med lite nedbør og sterk varme har gjort skogen lett antennelig.

Som Cicero-forsker Bjørn H. Samset skriver i Morgenbladet, er vi ikke kreative nok til å se alle de mulige kombinasjonene, og vi har ikke kapasitet til å beregne dem. Inntil vi gjør det, har vi heller ikke den fulle oversikten over de mulige konsekvensene av klimaendringene. Med andre ord ser kostnadene ved global oppvarming ut til å bli enda større enn vi til nå har sett for oss.

Spørsmålet er hva vi kan gjøre i møte med disse utsiktene. Det enkle svaret er å følge opp Parisavtalen og håpe at andre land gjør det samme. Det vanskelige spørsmålet er hvordan. Selv om tallene viser en nedadgående utslippstrend, tyder framskrivningene på at det fortsatt er langt igjen.

Ansvaret ligger på regjeringen Solberg, som til høsten legger fram sitt første statsbudsjett som blågrønn. Den bør la seg inspirere av sommerens krav om krisepakke for bøndene, og gjøre statsbudsjettet til en krisepakke for klimaet. Selv om det har kommet nye tiltak de siste åra, må innsatsen trappes opp betydelig.

Det vil kreve harde prioriteringer, og lettere blir det ikke av at handlingsrommet i kroner og ører krymper. Staten må først og fremst ta seg betalt for utslipp, ikke betale for utslippskutt, i framtida. Mens Frp og Senterpartiet har brukt sommeren på å krangle om drivstoffavgiftene, må avgiftene på forurensning opp, ikke ned.

Årets sommer er ikke bare en fint vær og gode badeforhold. Det er også et forvarsel om at klimaendringene er her, og hva de vil koste, for lommeboka og i menneskeliv.

Det er på tide å ta innover seg alvoret. Vi har ikke lenger råd til verken tiltaksvegring eller idétørke i klimapolitikken.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.