Torpedoen under eventyret

Jon Michelet er uovertruffen som sjøfartsforfatter.

BOK: Denne høsten er Jon Michelet aktuell med to bøker om havet. Den første, «Havets velde», handlet om spektakulære skipsforlis, mirakuløse overlevelser og mer generelt om havets mange luner og farer.

Den nyeste, «Den siste krigsseileren», tangerer noe av tematikken, men er langt mer konsentrert, finstemt og velkomponert. «Den siste krigsseileren» er historien om den norske sjømannen, eventyreren og krigsseileren Ingvald Wahl.

Eventyrlyst

Ingvald Wahl fra Hammerfest reiser ut i verden som 17-åring i 1937. Deretter tar han hyre på de båtene som dukker opp, i den havna de måtte befinne seg. Mest av eventyrlyst, litt for lommebokas skyld. Under annen verdenskrig blir han bombet, torpedert og internert i militærfengsel. Wahl er en rastløs og uredd fyr, som mønstrer av og på utallige båter, besøker alle verdens byer og havner i klammerier titt og ofte.

Skjebnen?

Han er ingen skinnhellighet, men småsmugler, drikker seg dritings og slåss, han som så mange andre. Det mest oppsiktsvekkende er nok at Wahl har så utrolig flaks. Påfallende mange av de båtene Wahl seiler med blir torpedert rett etter at han har forlatt dem.

Når Jon Michelet reiser ut, er han på hjemmebane. Han er ingen førstereisgutt lenger. Riktignok virker det som om Wahl selv har levert inn et rikholdig manus til Gyldendal, som forlaget deretter har bedt Michelet om å omskrive, bearbeide og tilrettelegge, men Michelet selv har nok tilført historien ytterligere dramaturgi, nødvendig distanse og ikke minst rikelig med kontekst.

Stødig

Michelet er fortrolig med sjargongen, stø og frisk i metaforbruken, med noen få unntak – som når tyskerne trenger gjennom det belgiske forsvarsverket som «kniv i varmt smør». Det er gjerne kniven som er varm, ikke smøret, men uttrykket er uansett en forslitt klisjé.

«Den siste krigsseileren» er en besnærende fortelling om en epoke i nyere norsk sjøfartshistorie som – uansett hvor eventyrlig den må ha fortont seg – var preget av høyrisiko, utnytting og blodslit. Myndighetenes ansvarsfraskrivelse i etterkrigstida for krigsseilernes skjebne er et uverdig kapittel i den samme norske historien, men der har blant annet folkeopplysere som Ingvald Wahl bidratt til å rette opp de grøvste forsømmelsene. Jon Michelet, selv en gammel sjømann, forteller Wahl og andre krigsseileres historie med sympati. Men boka blir aldri romantiserende. Tonen er dempet, men ikke uten brodd og fortellerentusiasme. Michelet kan godt reise ut igjen snart.