Tørrvittig svenske

En advokats indre liv og utroskap lunt formidlet.

Mye av handlingen i «Voksne mennesker» formidles via tankene til hovedpersonen Frank. I Franks hode surrer det av velkjent stoff, og hans indre monolog er et godt knep.

Den store gapskratten uteblir kanskje, men «Voksne mennesker» byr på mange pussigheter og presise observasjoner, tørrvittig formulert av Frank alias Felix Herngren.

Sistnevnte er medregissør og medforfatter i spann med Fredrik Lindström. Også sistnevnte står på rollelista, og de to har laget en lun komedie om viderverdighetene ved å få et slags samliv til å fungere. Nå tenker Frank stadig på sex, selv i timene hos ekteskapsrådgiveren, han er evig redd for at advokatkollegene skal avsløre ham som en bløff, og han roter seg inn i utroskap i lengselen etter litt spenning i tilværelsen. Det er han ikke alene om.

Godt spill hele veien, bl.a. av Mikael Persbrandt i rollen som slesk mannsgris. Kort sagt sjarmerende tone og befriende fravær av store fakter.