Torsdagsrefseren

Otto Jespersen hadde ingen anelse om rabalderet han skulle forårsake med monologen om Kjell Magne Bondevik i «Torsdagsklubben». Men han har ikke angret et sekund.

I februar er Jespersen, Thomas Giertsen og Silje Stang tilbake med elleve nye programmer.

- Jeg tvilte en stund på om jeg skulle si ja til en ny runde. Det er hyggelig å lage «Torsdagsklubben», men jeg liker ikke å holde på med det samme for lenge av gangen. Dessuten har jeg begynt å tenke på andre ting; jeg er i dialog med NRK og har lyst til å lage en ny forestilling.

- Feigt av Valebrokk

I sin avslutningsmonolog i «Torsdagsklubben» 24. oktober oppfordret Jespersen blant annet seerne til å slå seg sammen og spandere Oslo-tur på Christer Pettersson for å bli kvitt Bondevik. Bondevik kvitterte med å kalle satiren for «feig, ondskapsfull og rein mobbing».

- Jeg hadde selvsagt ikke noe begrep om hvilket oppstyr det ville bli. Til å begynne med var det gøy, men etter hvert ble det helt ekstremt. Saken gikk ut av alle proporsjoner og antok en karikaturform den påfølgende uka, og da fikk jeg nok. Det var jo mye dere i pressen, og ikke minst statsministeren selv, som pustet på bålet, sier Jespersen.

TV2-sjef Kåre Valebrokk valgte å stanse reprisen av det famøse programmet, meget mot Jespersens vilje.

- Jeg mener det var en feig handling å legge seg så flat for autoritetene som han gjorde da og også har gjort ved andre anledninger. Personlig har jeg aldri angret på noe jeg har sagt i monologene, sier Jespersen.

I løpet av høsten har han blitt omtalt som alt fra Fanden sjøl til plump, ubegavet, feig, dårlig rollemodell og frekt fleskeberg.

- Det kom en del rotter ut av hullene i veggen, aktører som ser sitt snitt til å få litt rampelys. Det går ikke inn på meg, jeg rister bare oppgitt på hodet og får meg en latter over ubehjelpeligheten i det. I dette yrket må jeg dessuten tåle å få meg en på trynet av og til.

Ubehagelig drapstrussel

Venner og kolleger forteller at Jespersen privat er en helt annen enn den offentlige.

«En svært dannet kulturperson som aller helst vil være hjemme med døtrene sine, lese sine antikvarbøker og høre på barokkmusikk,» sa venn og tidligere kollega i blant annet «Revolvermagasinet», Charlo Halvorsen, til Dagbladet for et par år siden.

Jespersen har fagbrev som platearbeider, han har vært medlem av Rød Ungdom og er æresmedlem i SOS Rasisme.

Mange tror at det er hans personlige meninger som kommer til uttrykk i «Torsdagsklubben». Uka etter Bondevik-monologen mottok TV2 et brev med en riflepatron og drapstrusler mot Jespersen.

- Den var kjip. Heldigvis har politiet rutiner på å ta seg av slike ting. Det er frustrerende at folk ikke skjønner at det er en karakter, en figur, som slenger ut sine meninger i «Torsdagsklubben», og ikke meg som privatperson. Jeg har oppdaget at det gjelder veldig mange, det er tydeligvis et eller annet med TV som gjør at folk tar det som blir sagt og gjort der for å være virkelig.

Men Jespersen føler aldri behov for å forklare monologene sine i ettertid.

- Det blir som om en billedkunstner til enhver tid skulle være til stede på sin egen utstilling for å forklare bildene sine. Ikke at det jeg driver med er kunst, jeg skal ikke oppgradere det til det. Den uka i oktober var det mange journalister som mente at jeg hadde en plikt til å komme på banen, men det er deres bane, ikke min. Min bane er «Torsdagsklubben», og jeg lar ikke pressen sette min dagsorden.

SMIGRENDE: Otto Jespersen setter pris på å være kandidat til «Årets navn». - Jeg velger å tolke kandidaturet positivt og synes det er hyggelig. Man lar seg jo smigre, sier han. I februar er Otto Jespersen, Thomas Giertsen og Silje Stang tilbake med «Torsdagsklubben» igjen.