Jeg hadde glemt at jeg var så feig.
Men da jeg sto på tuppen av «Sjøbjørn», Kystvaktens lettbåt, med bølgene frådende rundt meg, og skulle hoppe over til leideren, en taustige, som sto og slang på den store russiske fisketråleren. Da husket jeg det.
«Jeg gruer meg til det hver gang», sa Roger Andreassen, fra Kystvakten til meg.
Og jeg er ikke helt sikker på om han sa det mest for å trøste meg. For allerede så hadde jeg forsøkt å gjøre det avgjørende hoppet flere ganger.
Og allerede hadde jeg med bøyd nakke måtte si: «nei, jeg tør ikke».
Før de hadde klappet meg på skulderen, og sagt at «bra du sier fra», og jeg hadde blitt sittende slukøret i lettbåten, mens jeg så fotografen og de andre krabbe opp skutesiden.
Før de kjørte meg tilbake til moderskipet «KV Barentshav».
Men denne gangen skulle jeg klare å ta det avgjørende skrittet.
MENS RESTEN av Forsvaret øver på en krig de håper aldri kommer, så er på mange måter Kystvakten allerede i full strid i en pågående konflikt.
For få steder i verden merkes klimaforandringene så sterkt som her.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger