Tortoise

Chicagos fremste avantgardister gjør seg mer tilgjengelige. Visstnok.

Kunstrock, krautrock, avantgarde og frijazz er ikke de mest forlokkende musikktermene for folk flest. Det er lett å danne seg et bilde av rare menn ikledd stygge skjegg, med tilhørende kompromissløs musikkterror på agendaen. Som ofte involverer et drillbor eller to.

Men slik er ikke alltid virkeligheten, noe Tortoise har bevist på sine tre tidligere album. Amerikanernes egenartede, og stadig mer kopierte, fusjon av tilsynelatende improvisert og imaginær filmmusikk med jazz, tekno og breakbeat, har gitt mange et førstegangsinnblikk i avantgardeland. Og kultstatusen de har oppnådd, skyldes ikke minst at Tortoise er musikalsk tilgjengelige. Men utover denne allerede omvendte kultbasen, har de trolig lite å hente.

For «Standards» er et krevende album som krever nilytting for å finne ut hva som skjer. Dette er jo tross alt eksperimentelt. Det er kling-kling - og «der skjedde det noe helt nytt, gitt!» -musikk. Som sagt: eksperimentelt; dere vet alle hva det betyr. Smak før du kjøper.