Tøff i trikot

En besnærende verden og en film som ikke henger på greip.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Er det ikke så du får lyst til å gråte av når en film ikke lever opp til sitt potensial? Den mye omtalte og sterkt etterlengtede «Watchmen», basert på Alan Moores og Dave Gibbons genierklærte tegneserie fra 1986-87, kunne vært en mørk moralsk fabel og en knivskarp kommentar til superheltsjangeren, som Alan Moore omtaler som «vår tids mytologi». I stedet er det blitt en spraglete og sprikende suppe som ramler over alle tenkelige dramaturgiske snubletråder og ikke klarer å holde styr på sitt omfattende rollegalleri.

Voldelig sump Men det begynner besnærende. «Watchmen» er satt til et oppdiktet 1985. Med superheltenes hjelp har USA vunnet krigen i Vietnam og Nixon sitter i Det hvite hus på sekstende året. Men Sovjetunionen rasler fremdeles med atommissilene, truende zeppelinere seiler gjennom natten og overvåker gatene i New York, og under dem er verden blitt en voldelig sump, på randen av anarki. De fleste superheltene har pensjonert seg etter at deres virke ble forbudt ved lov. Men så blir superhelten The Comedian (Jeffrey Dean Morgan) kastet ut av et skyskrapervindu av en ukjent inntrenger, og hans gamle kollegaer begynner ane at noe er i gjerde.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer