MORIA: Vi har med en regjering å gjøre som ikke ser det som sin oppgave, plikt eller ansvar å hjelpe barna i Moria, skriver innleggsforfatterne. Foto: Panagiotis Balaskas / AP Photo/ NTB Scanpix
MORIA: Vi har med en regjering å gjøre som ikke ser det som sin oppgave, plikt eller ansvar å hjelpe barna i Moria, skriver innleggsforfatterne. Foto: Panagiotis Balaskas / AP Photo/ NTB Scanpix Vis mer

DEBATT

Moria

Total handlingslammelse

Gjentatte ganger har vi hørt at det ikke nytter å engasjere seg, at folk har blitt apatiske, slitne og lei.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Kravet om evakuering fra Moria er blitt et folkeopprop, med klart flertall i befolkningen på tvers av alle politiske parti, med unntak av FrP. Sterke stemmer fra tidligere statsråder, biskoper, internasjonale jurister, fagfolk og fagforeninger har krevd handling.

I løpet av våren har det vokst frem et sterkt lokalpolitisk press om at Norge må bidra i dugnaden med å evakuere de mest sårbare fra Moria - leiren som er Europas største og der menneskerettighetsbrudd skjer daglig.

Arbeiderpartiet hadde nærmest et internt opprør, Venstre vedtok at man skulle bidra til evakuering på sitt landsstyremøte og KrF ville at dette skulle være en av sakene der de endelig kunne sette sitt bumerke på noe av Regjeringens politikk. Det var flertall blant partiene på Stortinget for at Norge faktisk skulle bidra til å avlaste Hellas.

Vi ble advart av de som kjenner det politiske spillet. Det ville komme lovnader og utsagn kun for å berge eget skinn. Men slik kan det vel ikke være?

Vi er vokst opp i en stolt demokratisk nasjon, der politikere er redelige og folkets stemme blir hørt.

Dessuten det er ikke bare oss såkalte aktivister, følelsesstyrte naivister og godhetsposører som krever handling. Det er et flertall i folket som mener at vi bør hjelpe våre medmennesker, som lever under elendige betingelser på Europas dørstokk. Et folk som krever at politikere lever opp til avtaler de har signert, slik som Schengen-avtalen, Barnekonvensjonen og Menneskerettighetskonvensjonen.

Men spillet var i gang: Hvert parti presenterte sitt eget forslag, inkludert unnskyldninger, bortforklaringer og krav som gjorde det umulig å komme frem til en felles løsning.

Man kan mistenke både den ene og andre for å komme med urealistiske utspill, bare for å slippe kritikk. For egentlig burde dette være enkelt: bli enige om å hjelpe noen barn. Både fordi vi kan og fordi Kommunenorge vil det. Men i stedet tåkelegges altså det hele med tilsynelatende uenighet om detaljer. «Vondt i viljen» kaller vi det hjemme hos oss.

Det serveres en slags «løsning». Regjeringen kan være villig til å hente noen barn, dersom 8-10 andre land gjør det samme. Ingen tall, ingen forpliktelser, ingen tidfesting. Og nå krangler de til om med om hvilke europeiske land som skal telles med i det felleseuropeiske initiativet.

SKUFFET: Frp-leder Siv Jensen er skuffer over Høyre i Moria-saken. Reporter: Jørgen Gilbrant. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Det eneste denne såkalte løsningen fører til, er ansvarsfraskrivelse og total handlingslammelse. Vi har med en regjering å gjøre som ikke ser det som sin oppgave, plikt eller ansvar å hjelpe disse barna. Ikke avtalemessig. Ikke moralsk. Ikke felleseuropeisk.

De står med lygekors, når de later som noe annet. Det er flaut at Venstre og KrF feirer dette som en seier. Dette er det totale nederlag. For demokratiet, for folkeviljen, for respekten for våre politikere.

Med barn som brikker, har vi vært vitne til et uetisk og udemokratisk spill, der våre folkevalgte kaster blår i øynene på folket med falske lovnader og ved å trenere prosessen. Barna i Moria står uten Norges hjelp og vil gjøre det lenge. Vår tillit til demokratiet svekkes. Og ved å nekte å gjennomføre flertallet av folkets vilje, angripes vår nasjons grunnleggende verdier.

Gjentatte ganger har vi hørt at det ikke nytter å engasjere seg, at folk har blitt apatiske, slitne og lei. Men vi har ikke gitt opp. Vi nekter å gi opp. For vi har fortsatt tro på demokratiet. På folkestyret.

Derfor setter vi opp ett par sko for hvert av de barna som fortsatt lever i Moria utenfor Stortinget i dag. 6007 barn som bare har oss å stole på, om de skal komme seg ut fra betingelser de blir syke av og til et sted der de endelig kan begynne å leve. Folket har vist at de er til å stole på.

Regjeringen har ennå en mulighet til å vise det samme.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer