Total stagnasjon

Kjedsomhet satt i system.

CD: På sitt andre album har Erik Faber fått hjelp av den allestedsnærværende produsenten Kåre Vestrheim (se opp for navnet hans på kommende plater med Gluecifer og Odd Nordstoga), som har gitt ham et tettere og litt tøffere sound sammenliknet med den snille, tomme debutplata «Between the Lines».

Låtmessig snakker vi derimot om total stagnasjon. At Erik Faber stadig vekk har radiohits, sier mest om den usjarmerende musikkformateringen i dette landet. Som lytter fønes du i vellyd, men låtene mangler likevel alt: minneverdige refrenger, dramatikk, sjarm, karisma, whatever. Greit nok i porsjoner på tre til fire minutter av gangen mens du kjører bil eller leser avisa ved kjøkkenbordet, men knapt noe mer. Åpningslåta «Today» er det hederligste unntaket - dette er en slik låt Kurt Nilsen hadde trengt på sitt debutalbum. Ellers er dette en oppvisning i trygt, kjedelig studiohåndverk - som et stillas rundt et byggverk som ikke finnes.