Foto: Butch Hogan
Foto: Butch HoganVis mer

Anmeldelse: Conor Oberst - «Ruminations»

Totalt deprimerende

Conor Oberst om nedturene.

ALBUM: Conor Oberst har hatt mange jern i ilden i løpet av sin etter hvert omfangsrike karriere. Multimusikeren er mest kjent for sitt arbeid i Bright Eyes. Nå har Oberst kvittet seg med alt og alle.

«Ruminations» er Oberst, et munnspill, en kassegitar og et piano, hverken mer eller mindre. Det høres kanskje ensomt ut og det er det også.

«Ruminations» er nettopp det, en slags ode til ensomheten. Den er full av vanskelig valg og situasjoner, det kjennes på kroppen for å si det sånn. Stemningen er trykkende og intens.

Plata er spilt inn i løpet av 48 timer, noe som gir den et preg av noe flyktig, et slags utsnitt av en kjip hverdag. «Counting Sheep» handler for eksempel om et lite lystig sykehusopphold han nettopp var gjennom. Man blir passe motløs av all tristessen etter en stund.

«Ruminations» virker i hovedsak mest som et album Oberst har måttet lage for sin egen sjelefreds skyld, det dystre stemningsleiet gjør den vanskelig å ta inn i en bolk.