Totti Bergh

Totti Bergh kommer med sin femte plate under eget navn, og sjelden har vi hørt tenoristen i bedre slag enn nå.

Så noe er det vel i påstanden om at gode jazzmusikere er som visse viner: De blir bedre med åra. Iallfall har Bergh og produsenten Bjørn Petersens botanisering i amerikansk «Song Book»-tradisjon resultert i stoff som passer denne musikeren uvanlig bra.

Med seg på fem av de 14 sporene har han vokalist (og ekteviv) Laila Dalseth i karakteristisk stil. Det forringer jo ikke plata - heller ikke den glimrende amerikanske gitaristen Joe Cohn, som bidrar med fine soli og ditto akkordarbeid. Han er sønn av tenoristen Al Cohn, som Totti Bergh laget CD-en «Tenor Gladness» med i 1986. Det både fjellstø og levende kompet består av Erik Amundsen på bass og Tom Olstad, trommer.

Det er balladene, med deres melodiske muligheter for improvisasjon og innebygde spenning, som er hovedsaken her. Ellers ingen grunn til å klage over variasjonsbredden, som spenner fra Irving Berlin (tittelsporet) til Buffy Sainte-Marie.