TJENER PENGER: Og Dorthe Skappel skal man visst passe seg skikkelig for! Pengene renner jo inn på kontoen hennes, hun selger jo både garn og pinner og mønster! Tenk at hun tjener egne penger! På noe så ursimpelt som strikking! Hun som pleide å posere i badedrakt! Foto: Nina Ruud / Dagbladet
TJENER PENGER: Og Dorthe Skappel skal man visst passe seg skikkelig for! Pengene renner jo inn på kontoen hennes, hun selger jo både garn og pinner og mønster! Tenk at hun tjener egne penger! På noe så ursimpelt som strikking! Hun som pleide å posere i badedrakt! Foto: Nina Ruud / DagbladetVis mer

Tourettes og en vrang. Neida.

I et øyeblikk trodde jeg at jeg satt med en avis fra 1920. Hæ? Freud? Strikking?

Meninger

Jeg får lest lite aviser om dagen. Å skrolle meg nedover VG og Dagbladet er stort sett det jeg rekker mellom amming og bleieskift. Og ammetåka har gjort meg såpass glemsk at jeg glemmer å stoppe abonnementet på Morgenbladet. Ukeavisa har vært greit å ha, så får man liksom med seg noen analyser. Fulgt litt med. Men jeg synes den avisa har tapt seg, handler altfor ofte om Harald Eia og Karl Ove Knausgård. (På sider eller saker som ikke handler om dem, er det annonse for samarbeidet dem imellom, til et eller annen sceneshow, type intelligent, tror jeg.)

Nok om dem. Og mer om meg og mitt. For her om dagen hadde jeg litt tid til overs og fant frem en bunke med uleste Morgenbladet som hadde havnet i kassa for opptenningsved. I bunken kom jeg over en bokanmeldelse, eller snarere en analyse av mengden med strikkebøker som gis ut. Interessant!

De tre siste årene har jeg tatt bachelor på Kunsthøyskolen i Oslo, avdeling for tekstil. Derfor er jeg over middels interessert i tekstile arbeider, både på hva gjelder håndverk og kunst.

Til å skrive om alle disse strikkebøkene hadde Morgenbladet satt en middelaldrende mann. Der de fleste kvinner velger å tie når det er noe de ikke har greie på, velger altså enkelte menn å tre frem, ta ordet. At han ikke har peiling på stoffet, lar avisas mann seg ikke stoppe av. Klart han kan skrive om strikking! Enda han ikke kan stikke, vil strikke eller er nysgjerrig på strikking. Han har lest bøker, og det holder jo i massevis! For strikking er jo både trivielt og rimelig kjerringaktig. Et tema som følgelig ikke trenger å behandles seriøst. Hans egen skribentvirksomhet derimot, det er alvorlige saker. Og for å vise at man er et tenkende vesen må man liksom ha noen referanser.

«For å undersøke dem (strikkebøkene) ble det nødvendig å ta i bruk de delene av bevisstheten som Freud mente at overjeget hadde lyst i bann.»

I et øyeblikk trodde jeg at jeg satt med en avis fra 1920. Hæ? Freud? Strikking? Jeg skjønner ikke hva denne setningen betyr engang. Og i mitt 40 år lange kvinneliv, med strikkere, syere og veversker i både familie og nær omgangskrets har det ikke vært «nødvendig» å ta i bruk Freud for å snakke masker eller vrangbord eller mønster. På Kunsthøyskolen var det heller ikke mye snakk om Freud i de ukentlige forelesningene om kunstteori. Heller ikke i de foraene hvor vi diskuterte vår egen atelierpraksis var Freud en mann som satt i førersetet. Men så vil analytikeren i Morgenbladet hinte om at strikking muligens har noe seksuelt (!?) ved seg, og da er det jo like greit å trekke inn Freud først som sist.

Ikke bare analyserer han en trend og et håndverk han ikke har peiling på, men han tillater seg også å påpeke hvordan det burde være. Og det i et nedlatende tone. Han stiller seg uforstående til både titler («Klumpeluper» WTF???) og utgivere. Tenk at «ærverdige» Stenersen forlag kan simple seg til med å publisere det hele. Er det nødvendig med alle disse bøkene da? Er ikke dette noe kvinner lærer av hverandre? Seg selv opphøyer han til en slags sannsiger. Hallooo, disse forfatterne vil bare tjene penger assa! Både bøker og bilder får gjennomgå. Forfatterne beskrives i denne analysen som fristerinner - men nå vil hun ikke ha sex, hun vil ha pengene dine! Hun fører deg bak lyset! Hun later som hun selger tradisjonelle verdier, noe ekte, men i virkeligheten ler hun hele veien til nettbanken. Det er liksom ikke måte på hvor slue og forføreriske disse bøkene er. Og Dorthe Skappel skal man visst passe seg skikkelig for! Pengene renner jo inn på kontoen hennes, hun selger jo både garn og pinner og mønster! Tenk at hun tjener egne penger! På noe så ursimpelt som strikking! Hun som pleide å posere i badedrakt! Kan noen få satt en gaffateip over den lipglosstruten hennes, og det i en litt faderlig fart?

Ikke bare har Morgenbladets strikkekorrespondent lest Freud. Han har også lest husmorporno. Fifty Shades of Grey. Og på ekte mannevis klarer han å trekke paralleller mellom strikkemønster og sex.

«Er det å følge et mønster en form for intellektuell bondage, eller er det en kodet melding blyge norske kvinner sender til nærmeste mann om at de kunne tenke seg å være Anastasia Steele (den kvinnelige hovedpersonen i Fifty Shades of Grey) for en stakket stund?»

Der kvinner ser to rette og en vrang ser han gagballs og håndjern. Gratulerer med den pervo parallellen.

Istedenfor å se sex, kunne denne mannen ha vist respekt for arbeidet. Strikking krever tålmodighet og tid. Hva kommer denne nedlatende holdningen av? Den mannlige skribenten burde forstå at bak tekstiler han ikler seg og omgir seg med ligger det et fag. En varm ullgenser oppstår ikke av seg selv! Hadde han tatt seg bryet med å i det hele tatt prøve å strikke en vrangbord, hadde kanskje pipa i denne analysen hatt en litt annen lyd?

Strikk finnes i alt fra hjemlige grytelapper til den internasjonal kunstscene. Strikking har blitt brukt i aktivisme og aksjonisme. Strikking kan være praktisk og pent. Vi ikler oss strikk for å holde varmen, og strikker barnetøy for å ønske nye verdensborgere velkomne. Denne uken oppkalte Norges nasjonalpar (etter Tone Damli og Makkan Foss) opp nasjonens nye ski- ess etter alle Mariusgenserene de hadde mottatt fra fans.

Søbye representerer ideen om at strikking er en kjerringsyssel som umulig kan ha noe viktig for seg. (Bortsett fra i 2016 hvor man plutselig skal tjene penger på det! Tenke seg til! Grøss!) Det er ikke bare historieløst. Men også ignorant. Likestillingskampen har muligens kommet langt. Men likeverdet, det må vi fortsette å kjempe for.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook