Erna til Russland

Tøvær på norsk

For seint, og presset av av en veldig dårlig sak, begynner regjeringen å smelte isen mot Russland, skriver Morten Strand.

VARMT OG KALDT: Statsminister Erna Solberg under OL i Sotsji i 2014, sammen med Russlands president Vladimir Putin og statsminister Dmitrij Medvedev. Det var ennå varmt politisk, selv om det var vinter. Foto: AFP / NTB Scanpix / Odd Andersen
VARMT OG KALDT: Statsminister Erna Solberg under OL i Sotsji i 2014, sammen med Russlands president Vladimir Putin og statsminister Dmitrij Medvedev. Det var ennå varmt politisk, selv om det var vinter. Foto: AFP / NTB Scanpix / Odd AndersenVis mer
Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): På notatblokkene til norske journalister vil ett navn stå skrevet når norsk presse i dag møter statsminister Erna Solberg i St. Petersburg. Det er navnet til den ulykkelige tidligere grenseinspektøren som kynisk ble presset og brukt av norsk etterretning til å jobbe for seg i Russland. For Frode Bergs sak vil etter alt å dømme bli tatt opp når statsministeren møter den russiske presidenten Vladimir Putin i ettermiddag. Men Frode Berg kommer statsministeren neppe til å ville si noe om, bortsett fra eventuelt å bekrefte at saken ble tatt opp med Putin, og bringe videre en eventuell reaksjon på dette fra den russiske presidentens side. Det vil i så fall dreie seg om uforpliktende og generelle betraktninger. Verdiløse - i denne omgang - i spillet om Frode Bergs skjebne.

Men selv om Frode Berg skjebne strengt tatt er regjeringens ansvar, og uansett hvor opprørende saken er, så er ikke Frode Berg-saken det viktigste ved statsministerens besøk til Russland. Det viktigste er at statsministeren i det hele tatt er her. Det er første gang etter at sanksjonspolitikken mot Russland begynte, og det betyr at også den norske regjeringen erkjenner at det er viktig å ha kontakt med Russland på aller øverste nivå. At boykott-politikken mot Russland og russiske politikere verken tjener norske eller vestlige interesser. At vi til tross for Russlands annektering av Krim, og støtte til krigen i Øst-Ukraina, er nødt til å forholde oss til det offisielle Russland. Både som en del av «Vesten», og som et naboland som i kraft av det har spesielle interesser.

Det er en erkjennelse som kommer på overtid. Fem år med sanksjoner og politisk kulde har ikke tvunget Russland i kne i forhold til Ukraina. Det har tvert imot bidratt til et klima som er med på å ødelegge sentrale nedrustningsavtaler, som INF-avtalen. Det støter Russland bort fra å være Vestens «partner» til å være Vestens «utfordrer» eller «motstander» i internasjonal politikk. Premien for denne isolasjonerings-politikken har så langt gått til Putin, som har opplevd en historisk høy oppslutning om president. Og prisen har vanlige folk måttet betale, både i Russland og i EU, på grunn av mindre handel. USA har en forsvinnende liten handel med Russland, så der er sanksjonene praktisk talt kostnadsfrie.

FRODE BERG-SAKEN: Statsminister Erna Solberg møter Russlands president, Vladimir Putin, tirsdag førstkommende uke. Video: Henning / Lillegård / Dagbladet Vis mer

Dette betyr ikke nødvendigvis at det var galt i innføre sanksjoner mot Russland for å markere at det som skjedde i Ukraina ikke var greit. Men når tingenes tilstand er som de nå er, så er det på høy tid å begynne og tenke også med den andre hjernehalvdelen. Det har man lenge gjort i for eksempel Tyskland og i Finland. Forbundskansler Angela Merkel har reist til Russland og møtt Putin en rekke ganger, til tross for at det var nettopp hun som var arkitekten for EUs sanksjonspolitikk mot Russland i 2014. Tilsvarende i Finland, så har både president og statsministre vært en rekke ganger i Russland de siste årene for å møte Putin og andre ledere.

AP-leder - og tidligere utenriksminister - Jonas Gahr Støre pekte på dette i et intervju med Klassekampen tidligere i måneden. Han pekte på at både presset på nedrustningsavtaler, og uroen i Nato på grunn av Donald Trump, gjør det naturlig for Norge å ha et politisk mer aktivt forhold til Russland.

Det er grunn til å tro at russlandspolitikken hadde vært mer smidig under en AP-ledet regjering enn den har vært under regjeringen Solberg. Partiet har farskapet til Barents-samarbeidet gjennom to generasjoner Stoltenberg, og nettopp «Super-Jonas», som han ble omtalt som i sin tid som utenriksminister. Det var den gang Jonas Gahr Støre fleipende kunne stå ved siden av den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov, og si at han ser mer til sin russiske kollega enn til sin egen kone.

I Erna Solbergs første periode var det Børge Brende som styrte UD. Han styrte Russlands-politikken litt som en ideologisk motivert politisk ungdoms-aktivist, som skulle vise hvor skapet skulle stå. Det gjorde ikke forholdet til Russland bedre, og tjente neppe norske nasjonale interesser. Norge er tjent med - og gjennom sitt embetsverk trent i - å snakke klart til Russland. Men aldri provoserende.

Det er det Erna Solberg etter alt å dømme gjør, når hun nå er i Russland. Det er bare det, at det mest provoserende mellom våre to land nå har et navn. Han heter Frode Berg. Og regjeringen har et veldig direkte ansvar for ham. Frode Berg blir en vanskelig diplomatisk nøtt å knekke, for Erna Solberg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.