I MAMMAS FOTSPOR: - Jeg synes det er spennende og moro, sier Tove Nilsen om at dattera Pia Edvardsen går i hennes fotspor, og satser på et liv som forfatter. Selv hadde hun sin litterære debut for 43 år siden. Foto: Lars Eivind Bones 
/ Dagbladet
I MAMMAS FOTSPOR: - Jeg synes det er spennende og moro, sier Tove Nilsen om at dattera Pia Edvardsen går i hennes fotspor, og satser på et liv som forfatter. Selv hadde hun sin litterære debut for 43 år siden. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Bokvåren 2017

Tove Nilsen redd for å bli utlevert i datteras bok

Tove Nilsen er kjent for å skrive personlig. Da dattera Pia Edvardsen nylig bokdebuterte var hun redd for selv å bli utlevert. 

(Dagbladet): - Min første tanke da jeg fikk vite at hun skrev bok var: Det står vel ikke noe ufordelaktig om meg der?

Tove Nilsen (64) ler høyt og ser bort på dattera, som sitter ved siden av henne i sofaen på Hotel Bristol i Oslo.

Pia Edvardsen (29) debuterte som forfatter i forrige uke med «Vi var aldri brødre», 43 år etter at moren ga ut sin første roman.

«Kjør på»

Da Edvardsen skulle gå i gang med skrivinga kom Nilsen med ett råd til avkommet:

Kjør på, ikke ta små hensyn.

- Det er viktig å skrive det du vil skrive, og ikke være redd for om det er selvbiografisk eller om noen kan føle seg såret, utdyper Nilsen.

Altså ville ikke Edvardsen ha blitt gjort arveløs selv om hun hadde valgt å skrive aldri så ufordelaktig om opphavet.

- Man må få skrive om det man vil, og kan ikke sitte og vente på at folk skal dø før man skriver om dem, sier 64-åringen, og legger til:

- Samtidig er det ikke slik at man kaster seg over en «snacking list» fra livet sitt. Det er ofte småting som folk kjenner seg igjen i.

Familie og minner

Edvardsen forteller at enkelte elementer fra eget liv er å finne i boka hennes. For eksempel er handlinga lagt til Nord-Norge, i samme område som hun selv har tilbragt en rekke somre i oppveksten. Samtidig avviser hun at «Vi var aldri brødre» er selvbiografisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg tror man må skrive om noe man kjenner til, men ikke nødvendigvis om bestemte personer, sier forfatterdebutanten.

Hun forteller at boka handler om en ung kvinne som drar tilbake til stedet hun ferierte som barn. Farmora, som er bosatt der, skal dø.

Far er allerede nordpå, og etter hvert kommer mor og lillesøster også.

- Det er en oppsplittet familie som skal få til begravelse. Det utløser mange minner og lange tilbakeblikk til barndommen, sier Edvardsen, som gir ut boka på Aschehoug.

- Kontrast

Mamma Nilsen har lest boka. Forfatterveteranen, som var litteraturanmelder i Dagbladet i en årrekke, har følgende å si om datterens prestasjon:

- Hvis jeg var anmelder ville jeg sagt at hun er veldig sterk i språket. Spenningen foregår veldig mye i alt som ikke sies. Det er en kontrast mellom det stille landskapet og den urolige familien, oppsummerer 64-åringen.

Edvardsen på sin side har ikke lest en eneste av morens så langt 32 bøker.

- Sorry, sier 29-åringen og slår halvt leende, halvt unnskyldende ut med armene.

Edvardsen forteller at hun har tenkt at morens tekster har vært for nære til at hun har hatt lyst til å lese dem. Men nå begynner hun å bli klar til å ta fatt på bøker som «Konge i snø» (2014) og «Skyskraperengler» (1982).

- Jeg hører det er bra, og gleder meg til å lese det. På en måte er jeg glad for at jeg ikke har lest bøkene - da kan ikke folk si at jeg har hermet etter mora mi.

Kattetanker

Mens Edvardsen er ute med sin første bok, er Nilsen i skrive-innspurten på det som skal bli hennes 33. roman.

Den foreløpig navnløse boka utgis på Forlaget Oktober i juni. I likhet med romanen «Kreta-døgn» fra 2003 finner handlingen sted på den greske øya Kreta.

- Den handler om havet, katter, døden og kjærlighet, oppsummerer Nilsen, og røper samtidig at bokas undertittel er «Kattetanker i en hundetid».

Men det tusler ikke rundt en masse husdyr rundt i Nilsens hjem på Abildsø av den grunn.

- Jeg er allergisk mot alle dyr, sier forfatteren og ler.