DEBATT

Tøyenløftet:

Tøyen - det nye hipsterreservatet

Uavhengig av hvor «fint» Tøyen har blitt, er Tøyenløftet en katastrofe for de som har minst fra før.

GENTRIFISERING: Tøyenløftet, slik det har blitt gjennomført, er ikke noe annet enn et gentrifiseringsprosjekt, hvor området gjøres hipt og kult for den unge og urbane hvite middelklassen, skriver Assad Nasir. Her er restauranten Grådi på Tøyen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
GENTRIFISERING: Tøyenløftet, slik det har blitt gjennomført, er ikke noe annet enn et gentrifiseringsprosjekt, hvor området gjøres hipt og kult for den unge og urbane hvite middelklassen, skriver Assad Nasir. Her er restauranten Grådi på Tøyen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

«Vi må loke hele tiden. Fram og tilbake. Hvor ender vi opp? Med å rulle jointer på Tøyen skole», sier en av gutta i Brennpunkt-dokumentaren «Norske tilstander» sendt på NRK1 14. november i år.

Etter å ha sett dokumentaren kjenner jeg det bruse inni meg. Jeg er rett og slett forbanna. Myndighetene har brukt 141 millioner kroner på Tøyen, hvordan i helvetet er det mulig at gutta fortsatt ikke har særlig mange alternativer enn å loke rundt?

I 2013 ble Oslo-politikerne enige om en avtale som i ettertid er kjent som Tøyenløftet. Kommunen og staten skulle hver bruke 25 millioner hvert år i fem år for å bedre bomiljøet på Tøyen i Oslo. Så langt er det brukt 141 millioner.

Men som det kommer fram i Brennpunkt-dokumentaren, har kanskje ikke de med størst behov blitt løftet, snarere tvert imot. Ungdomsarbeider Mohammed Fariss oppsummerer hele Tøyenløftet slik: «De som har en kake har fått en kake.»

Områdeløftet på Tøyen oppnår kanskje målene for løftet, men oppgradering av utemiljø og fasader er og blir nettopp det. Barnefattigdommen er fortsatt høy og kriminaliteten økende. 13. august 2017 kunne Aftenposten fortelle at på Nedre Tøyen vokser to av tre barn opp i fattigdom.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer