Tradisjonelt om Duras

Innsiktsfull biografi om den franske forfatteren Marguerite Duras, men uten store høydepunkter.

Elisabeth Aasens kunnskap om og kjærlighet til Marguerite Duras' liv og forfatterskap manifesterer seg med tyngde i hennes bidrag til Gyldendals monografiserie Ariadne.

Det er ikke Elisabeth Aasens skyld at denne Duras-biografien blir noe forutsigbar. Det ligger i Ariadne-essayenes profil. De er fra Gyldendals side ment å «rette seg både til leg og lærd», og selv om man ikke skal utelukke at det kunne la seg gjøre å likevel skrive en oppsiktsvekkende biografi, er sjansen for å få dette ut av konseptet rimelig lav - særlig når det i tillegg er personligheter og kunstnere det allerede eksisterer en mengde tolkninger av, som presenteres.

Uregjerlig

Elisabeth Aasen har valgt den sikre og tradisjonelle biografiske vinklingen og følger Duras' liv og virke kronologisk fra hennes fødsel i Vietnam i 1914 til hennes død i Paris i 1996.

I motsetning til denne biografien var Duras' liv alt annet enn oppskriftsmessig. Det var uregjerlig og vidtfavnende. Aasens varme engasjement for Duras bringer liv inn i en biografi som ved et formvalg som dette lett kunne blitt distansert.

Aldri lettvint

At Duras' liv blir den røde tråden som leder oss gjennom forfatterskapet, blir heller aldri en lettvint metode. Duras' egne uttalelser og verk er ofte sitert, og samtidas innvirkning på hennes forfatterskap blir også ivaretatt.

Slik ledes vi trygt gjennom årene i Indokina, avskjeden med Saigon, læreåra i Paris, møte med eksistensialistene, hennes mange menn og ene barn, det politiske engasjementet, hennes abstrakte periode, hennes angst og lidelse, filmens betydning for hennes forfatterskap, hennes egen regiperiode, den berømte romanen «Elskeren», filmatiseringen av «Elskeren» og hennes berømmelse.