POPULÆR: I over tredve år har «Donald Duck og vennene hans» gått på NRK på julaften. Amerikanerne synes dette er en rar skandinavisk juletradisjon. Foto: NRK
POPULÆR: I over tredve år har «Donald Duck og vennene hans» gått på NRK på julaften. Amerikanerne synes dette er en rar skandinavisk juletradisjon. Foto: NRKVis mer

Tradisjonen amerikanerne ikke forstår seg på:

Donald Duck på julaften.

(Dagbladet:) Det begynner å bli juletradisjon på lik linje med NRK og SVTs Disney-julesendinger at det amerikanske nettmagasinet Slate.com publiserer sin sak fra 2010 om hvor merkelig det er at vi ser på Disney på julaften her oppe i nord.

I år er intet unntak - Jeremy Stahls «Nordic Quack - Sweden's bizarre tradition of watching Donald Duck cartoons on Christmas Eve» har ligget øverst på Slate i to dager nå.

Sentralt i svensk kultur Artikkelen forteller om hvor absurd Stahl (en «bare delvis avdanka jøde») syntes det var å feire jul med sin svenske svigerfamilie, fordi de alle satte seg ned og så på de gamle Disney-snuttene nærmest i andakt da klokka var to.

Stahl viser videre til at «Donald Duck og vennene hans» er et av årets største tv-begivenheter på svensk tv, ofte med seertall oppunder 40 til 50 prosent av befolkningen.

Hver gang noen har prøvd å ta programmet av juleprogrammet i SVT, eller gjøre en endring i innholdet, har det oppstått enorm kontrovers.

Da det ble kjent at Arne Weise, som pleide å være programleder mellom tegneserieklippene, ville filme programmet på forhånd så han kunne feire jul med familien, møtte han så mye motstand at han måtte snu og møte opp på direkten allikevel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Weise har senere hevdet at hans tre skilsmisser skyldes at han alltid måtte gjøre Disney-programlederjobben live på julaften.

Aksepterte sensur Unntaket kom i fjor, da Disney sensurerte bort en scene fra den svenske julesendingen, der en svart dukke besøker julenissen i hans verksted og en sekvens med en eldre mann med skjegg og grønn frakk som danser kosakkdans. Årsaken var at sekvensene spiller på stereotypiske oppfatninger av svarte og jøder.

- Jeg aksepterer det og synes det er okei, sa SVTs innkjøpssjef Stephen Mowbray da.

Den norske versjonen forble urørt.

Dypt kulturelt behov Amerikaneren Stahl konkluderer med at «Disneys jul» møter et dypt behov i svensk behov for å føle seg som i de gamle landsbyene, hvor man samlet seg rundt peisen for å fortelle historier.

Disney på julaften er den ene timen den ene dagen i året hvor du vet at alle setter seg ned og er sammen med familien sin, og at det er det eneste du kan gjøre.

Han siterer svensken som gir stemme til Timmy Gresshoppe: «Donald Duck og vennene hans tilbyr trygghet i en forvirrende verden.»

Mindre hellig i Norge Dem om det. Her i Norge er seertallene noe lavere, vi begynte å vise programmet seinere (1979), og reaksjonene har vært litt mildere når programmet har stått i fare.

Men seertallene er fortsatt høye: rekorden er 739 000 seere, med et snitt på 538 000 (tall fra 2012). Som Dagbladets Fredrik Wandrup skriver: «Dagens Disney-kavalkade blir sett av atskillig flere enn de som går i kirken for å innlede jula.»

I fjor så det ut til at NRK ikke ville få fornyet avtalen med Disney om å sende programmet.

Statskanalen gikk inn i flere runder med forhandlinger med Disney, og strakk seg langt for å sørge for at de fikk sende juleprogrammet allikevel - selv om prisen ikke ble høyere enn NRKs maksgrense (en «ikke veldig uvanlig stor pris»).

Les om hvordan «kulturimperialisten» Walt Disney erobret Norge her.