Trådløs

Lovende prosjekt som burde bestemt seg.

FILM: «Er bestikket spesielt bråkete i kveld?», spør Jim Whitaker (Colin Firth). Da har den britiske overklassefamilien Whitaker rukket å leve under samme tak som sin nye svigerdatter, den frigjorte amerikanerinnen Larita (Jessica Biel) i tre dager, og har sunket hen i misbilligende taushet. «Lett på tråden» er sprikende og rotete, men har noen frydefulle øyeblikk og noen fine følelsesscener.

Replikklek


«Lett på tråden» er basert på Noël Cowards komedie fra 1925, og de gangene Stephan Elliots filmversjon bestemmer seg for å være en overskuddspreget replikklek i forfatterens ånd, fungerer dette fint. Filmen er også et sjeldent eksempel på virkelig god kostymedesign: Jessica Biel stråler i slacks og grafiske stoffer i sort og hvitt. Hun er energisk og moderne, og kostymedesignerne stoler på at hun er så iboende feminin at de ikke trenger å hamre det inn. På den engelske landsbygda møter hun en blek landadel i tweed og fornuftige cardigans i brunt og grønt. Klærne brukes både som kulturelle og sosiale betraktninger og for å formidle personlighet.

Tilkortkommenheter


Whitakerne vet knapt hvor de skal begynne med å ramse opp Laritas tilkortkommenheter, og også i «Lett på tråden» er det nok å sette fingeren på. Musikalaktige innslag og stressende slapstickscener kommer ut av det store intet. På tampen får vi også klisjeen klisjeen over alle klisjeer: En dampende tango av Larita og hennes kjekke svigerfar (Colin Firth), fremført foran et gispende, konservativt publikum.

Biel blomstrer


Men så er det forsonende trekk her også. Kristin Scott Thomas begynner som en parodi på en stiv herregårdsfrue med som pukker på etikettens mange små påbud, men viser seg å være en lite verdensvant kvinne som ikke har fått utfolde seg, men som på sitt vis kjemper som en løve for å holde sin verden sammen. Også Colin Firth, som gjør versjon 2.0 av standardrollen som den sarkastiske mannen i hjørnet, viser seg å bære på en vond historie fra første verdenskrig. Overraskende nok blomstrer også Jessica Biel innenfor kostymedramarammene. Den ofte flate skuespilleren har en ny friskhet i rollen som Larita.

Det er en kjerne av noe fint og bevegende i «Lett på tråden», om det ikke hadde vært for alle de løse trådene filmen insisterer på å vase seg inn i.