Trær som faller

Nabokrangelen mellom Kåre Willoch og Ullern tennisklubb er historien om Norge.

FULL BLOMST: Kåre Willoch og Ullern tennisklubb har tidligere vært i diskusjon om en vinterhall. Denne uka slo konflikten ut i full blomst ved foten av to nedsagde fururær. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FULL BLOMST: Kåre Willoch og Ullern tennisklubb har tidligere vært i diskusjon om en vinterhall. Denne uka slo konflikten ut i full blomst ved foten av to nedsagde fururær. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer
Kommentar

Dette er hva man må kunne kalle en erindringsforskyvning. Jeg har ikke bedt gartneren om noe som helst».

Sitatet tilhører Kåre Willoch, men er ikke hentet fra en av de klassiske debattene med Gro på 80-tallet. Det er vår tidligere statsminister i virkelige vanskeligheter. I den klassiske, norske konflikten og spesialdistansen: nabokrangel. Willoch har ønsket å fjerne tre furutrær på naboen Ullern tennisklubbs grunn, og plutselig en dag kom den kommunale gartneren og fjernet to av dem.

Det skal være rundt 6000 nabokonflikter i rettsapparatet årlig, og våren er høysesong. Sola kommer, og de helvetes trærne på nabotomta kaster skygger over hus og sinn.

Du kan ta opp temaet i enhver forsamling, og være sikker på å få rikelig med eksempler. Nordmannen verner om sin lille flekk, pleier den som sitt lille kongedømme. Men unngår direkte konflikt. Smil og nikk over hagegjerder dekker over ulmende irritasjon over prydbusken som er i ferd med å vokse ut over sine bredder. Så kommer de om natta, eller når naboen er på ferie - og skjærer ned for fote. Selvtekt i dølgsmål, den edleste av alle protestformer, er vår skjulte folkesport.

Tonen mellom Willoch og daglig leder Jesper Bollius ved Ullern tennisklubb, i VGTVs fantastiske reportasje, er betegnende. Aggresjonen holdes i sjakk, anklager om løgn serveres nølende og med forbehold. Konfliktnivået er selvsagt skyhøyt, men det ser ut som de diskuterer jordbærpriser. En norsk-serbisk jente jeg studerte med fortalte en gang at når vennene hennes var på besøk, lurte de alltid på om hun og familien hennes kranglet når de bjeffet i vei på serbisk. «Eh, nei. Vi bare snakker sammen.»

Passiv-aggressiv oppførsel passer bedre til vårt lynne, og nabokonflikten er det perfekte utløp. Utstuderte hevnreaksjoner. Fjoråret kunne by på en høydare - da mannen som hadde kjøpt en tomt i et boligstrøk på Årvoll i Oslo, utviklet det til steinbrudd og påkalte seg naboenes vrede ved å inviterte alle byens romfolk til å slå seg ned på grushaugen.

Lovgivningen må kanskje ta sin del av skylda. Når du leser naboloven, kan du mistenke den for å ha vært ført i pennen av en sadist. Hvis vi holder oss til trærne: det er tre krav som må være oppfylt for at en nabo skal kunne kreve et tre fjernet:

1. Treet må stå nærmere hus/hage enn en tredjedel av trehøyden. Et tre meter høyt tre må ikke stå nærmere enn én meter.

2. Det må ikke være særlig om å gjøre for eieren å beholde treet. Her legges det vekt på treets mulighet for å verne mot innsyn, vind og om det er pent å se på.

3. Treet må være til skade eller særlig ulempe for naboen. Her vil det legges vekt på om det stenger for sol og utsikt, om det faller ned løv og kvister, og om det er fare for at treet kan velte.

Her er det åpent for diskusjoner. For konsulentrapporter, utskremte sorenskrivere, dommerfullmektiger og etatsansatte med gule vester som skritter opp og myser mot tretoppene. For endeløse runder i retten, og drakoniske advokatregninger.

Slik lever vi livene våre, den lille manns kamp mot systemet. Og vi kan alle bli små - selv tidligere statsministere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.