Tragikomisk Loe-perle

Erlend Loe tilbake i praktslag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Å skrive den fiktive dagboka til ei 18 år gammel jente er et dristig prosjekt av en snart 40 år gammel mannlig forfatter. Enkelte vil muligens innvende at hovedpersonen og dagbokforfatteren Julie – som kommer fra Oslos solside og er elev ved Kristelig Gymnasium (KG) – er urealistisk vittig, selvreflekterende og velskrivende til tenåring å være. Men Loe har uttalt at han gir blaffen i realismen, og etter lesning av boka framstår den slags innsigelser som i liten grad relevante: «Muleum» er blitt en praktfull liten tekst – vond og trist, men samtidig så morsom og verbalt kvikk som Loe kan være på sitt beste. Etter den tidvis nærmest uleselige fjorårsutgivelsen «Organisten», er det godt å konstatere at forfatteren er tilbake i slag.

Flystyrt

Der hovedpersonen i «Naiv. Super» mister grepet på sin tilsynelatende udramatiske tilværelse etter et slag krokket og hovedpersonen i «Doppler» en dag forlater sitt borgerlige familieliv og stryker til skogs i protest mot alle menneskene han ikke liker, er det noe langt mer dramatisk som får Julie til både å begynne å skrive dagbok og ta andre atskillig mer drastiske livsvalg: Foreldrene og broren hennes dør i en flystyrt i Afrika. I likhet med de to andre Loe-skikkelsene vender hun snart ryggen til det hun kjenner, men istedenfor å – som dem – velge bankebrettet eller skogen, kaster hun seg ut i bokstavelig talt verdensomspennende aktivitet. Dagboka starter 15. desember 2005, et drøyt halvår etter hun ble alene. Hun er drittlei alle som vil henne godt. Mens hun spiser sine måltider på Holmenkollen Restaurant, lar seg kurtisere av den polske flisleggeren Krzysztof og driver stille gjøn med den forståelsesfulle psykiateren «psykogeir» og sin naive venninne, hestejenta Constance, konsentrerer Julie seg om én ting: «Mitt eneste nyttårsforsett er å forsøke å dø. Jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skal klare det. De tradisjonelle metodene virker så vulgære. Å henge eller skyte seg og den slags. Det er bare ikke meg, liksom».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer