Gro Dahle er ikke noen enkel poet. Men likevel kan man få inntrykk av at det er en slags letthet over diktningen hennes. Denne lettheten står gjerne i underlig og effektiv kontrast til alvorlig tematikk. For Dahle er ofte alvorlig. Som når hun skriver om skjebnen til den russiske poeten Anna Akhmatovas «ektemenn og elskere» under Stalin: «Én skutt, / én sendt til arbeidsleir, / én til fangeleir, / én flyktet / og én ble bare borte.»

Dahles grep i denne diktsamlingen er å sammenstille fragmenter av Akhmatovas liv og diktning med New York-poetens Frank O’Haras liv og verk. Et sted henvises det til kritikeren Helen Vendler, som – slik Dahle framstiller det – «fnyste» i møte med O’Haras dikt: For henne var de bare «overflatisk småprat og sladder, / trivialiteter og mangel på syntaks, / mangel på logikk, mangel på sjarm.»