Trail of Tears

Bandet truer med å legge opp, i så måte er dette en solid svanesang.

CD: Det er ikke godt å si hva det er med Sørlandet. Bibelbeltet har uansett vært arnested for en i stor grad suksessrik gothscene med band som Theater of Tragedy og Tristania som frontsoldater. I likhet med sine kolleger, sparer ikke Trail of Tears på de dramatiske virkemidlene. Her er kor som puster Nightwish i nakken og en orkestrering Dimmu Borgir kunne gått god for. Greit nok, så lenge det er gjort med overbevisning. Trail of Tears har brukt fem album på å perfeksjonere uttrykket, noe som har gitt dem finesse og et effektivt driv. Gjengen går heller ikke av veien for å søke utenfor rammeverket med gitarriff som peker i retning av både tradisjonell metal og industri, noe som gir dem en moderne brodd. «Existentia» er mektige saker og man blir litt matlei etter hvert, bandet hadde ikke tatt skade av å bryte opp i det massive uttrykket fra tid til annen.