Ikke ukjent:    Foto: Shutterstock
Ikke ukjent: Foto: ShutterstockVis mer

Trakassering er ikke noe nytt for meg

Det skjer fra skolealder av.

Meninger

Seksuell trakassering har sterke røtter i norsk kultur. Det vet jeg, for jeg har vært norsk jente i snart tjuesyv år.

Jeg vil ikke bagatellisere hendelsene i Tyskland og Sverige, for det er helt spesielt, skremmende og grusomt at store gjenger har organisert seg og kollektivt trakassert kvinner i større folkemengder, ved flere anledninger. Jeg vil heller ikke bagatellisere det ræva kvinnesynet i mange muslimske land, eller utfordringene ved et enda mer flerkulturelt Europa i tiden som kommer. Allikevel føler jeg at jeg har et ansvar for å reagere når newsfeeden min på Facebook er full av artikler, kronikker og ymse ytringer som bygger opp under en ide om voldelige, kvinnefiendtlige muslimer og likestilte etniske nordmenn, som aldri ville drømt om å seksuelt trakassere hverandre, fordi «vi» ikke er sånn.

Det er nemlig ikke min opplevelse av virkeligheten i det hele tatt.

Allerede da vi gikk i første klasse begynte vi å drite i hverandres intimgrenser. Vi, jentene, pleide å samle oss i store gjenger, holde guttene fast og kysse dem mens de skrek og prøvde å komme seg unna. Det var sjelden lærerne blandet seg inn eller stoppet oss, sikkert fordi det ble sett på som barnslig lek, og det kan godt hende det var helt ufarlig, men allerede da lærte vi at man ikke nødvendigvis trenger å forholde seg til andres grenser når det kommer til egen kropp. Resten av barneskolen holdt vi oss med glede unna hverandres jente- og guttelus, helt fram til sjette klasse, da enkelte kom i puberteten.

Det startet med klyping i rumpa, men så ballet det på seg. Etter hvert begynte noen av guttene i klassen å kaste seg opp på ryggene våre og ta oss på puppene, mens vi desperat forsøkte å hive dem av. Ofte opererte de i større gjenger, der noen av dem holdt oss fast, mens andre så på og lo. Når det ringte inn og vi skulle inn i klasserommet igjen så var det ikke uvanlig at noen dyttet minst en av oss opp etter veggen og jukka på låret vårt.

La meg understreke at dette ikke var noe alle guttene gjorde, og at muslimene i klassen i hvert fall ikke var en del av det.

Jeg opplevde ingen av disse hendelsene som spesielt rystende og det er kanskje fordi jeg regnet med at det bare «var sånn». Lærerne gikk forbi uten å reagere og den ene gangen jeg kastet en yoghurt på en idiot som hadde forsøkt å stikke en finger inn i rompa mi, ble jeg sendt på gangen med streng beskjed om å lære meg å kontrollere sinnet mitt. Det er uten tvil forskjell på voksne og barn som seksuelt trakasserer, men disse hendelsene er likevel ikke OK og de satte en standard for hva jeg lenge forventet å måtte tåle fra det motsatte kjønn.

Det ble ikke særlig mye bedre på ungdomskolen, selv om jeg var nerd og slapp billig unna. Dessverre ble det ikke bedre på videregående skole heller, der man skulle tro at folk er voksne nok til å forstå at seksuell trakassering er jævlig lite kult. Det var kanskje ikke like vanlig å tafse i skolegården lenger, men en gjeng blenda-hvite vestkantgutter syntes det var hysterisk morsomt å stenge jenter inn i små rom for så å kile og tafse på dem. Til slutt fikk et av ofrene et angstanfall og hendelsen ble rapportert til politiet.

Hva som ble straffen vet jeg ikke, men jeg er ganske sikker på at disse guttene kunne hatt godt av den samme kursingen som mange ønsker at asylsøkerne som kommer til Norge skal få.

Jeg er på ingen måte uenig i at asylsøkere burde bli kurset i vold og kvinnesyn, men det burde nordmenn også bli. Allerede på barneskolen burde vi lære å ikke seksuelt trakassere, begå overgrep, eller voldta. Det er nemlig ikke sånn at «vi» nordmenn holder oss unna denslags.

For en stund siden stakk en fremmed mann hånda si oppunder skjørtet mitt på et utested. Kompisen min har opplevd å bli tafset på av middelaldrene damer på julebord. En bekjent av meg ble nylig anmeldt for å ha voldtatt to rusa ungjenter. En annen kompis ble voldtatt av en voksen dame da han fortsatt gikk på videregående. Nesten hver gang jeg går hjem alene fra byen blir jeg skjelt ut, av folk med forskjellig etnisitet, fordi jeg ikke vil være med på nachspiel. Alle disse menneskene burde ha vært på det omtalte kurset for lenge siden.

Norge har kommet langt når det kommer til likestilling, veldig mye lenger enn enkelte av landene som asylsøkerne kommer fra. Vi kan allikevel ikke omtale seksuell trakassering som et problem «de», som vi liker å kalle «muslimene», tar med seg hit, selv om vi nå kanskje opplever det i nye, mer uvante og utfordrende former.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook