POPULÆRE: Likestilte, «pent brukte» gjenbruksfedre får et ekstra kull eller to, mens 25 prosent av alle menn aldri får barn. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
POPULÆRE: Likestilte, «pent brukte» gjenbruksfedre får et ekstra kull eller to, mens 25 prosent av alle menn aldri får barn. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer

Trangere fødsler

Unge kvinner gis ansvaret for at det fødes nok barn, mens man glemmer at det er menn som er de nye fruktbarhetstaperne.

Avisene strømmer over av skremselspropaganda fra leger, forskere og jordmødre: Unge kvinner må stikke fingeren i jorda og starte opp barneproduksjonen før de fyller 25. Hvis ikke kan de bare skylde på seg selv hvis de har kompliserte og farlige graviditeter, eller i verste fall ender opp som barnløse. Moralismen sitter løst i advarslene.

Det som sjelden nevnes, er grunnene folk har for å få barn senere. Selvrealisering med utdanning og karriere går på bekostning av fremtidige barn. At normer og status rundt det å få barn tilsier at de skal komme senere i livet, møter liten forståelse.

Kvinner føder sitt første barn senere enn noen gang. Samtidig er det langt flere menn som går barnløse gjennom livet - opp mot 25 prosent får aldri barn. Dette gjelder særlig menn med lav utdannelse, mange av dem sitter på en traktor eller et Nav-kontor på bygda. Og det blir det ikke barn av. For i mellomtida har bygdas unge kvinner dratt til byen for å ta utdannelse. Tidsvinduet til disse mennene åpner seg aldri, fordi de mangler både partner og karriere. Deres tap av muligheten til å få barn er ikke så synlig i avisspaltene, men er nok like sår som for de barnløse kvinnene i byen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinner i byen møter andre utfordringer. Utdannelsen tar ofte lang tid. Ikke bare fordi det hender man stryker på eksamen, men også fordi det er spennende, krevende og morsomt å være student. Når utdannelsen er ferdig, vil de fleste inn i utfordrende jobber. Det krever tid og innsats å bli varm i trøya, og få karrieren opp å gå. Midt i denne prosessen, skal de rekke å møte den store kjærligheten, før den biologiske klokken har tikket sitt siste, høylytte tikk. Drømmemannen er gjerne en likestilt mann som ikke opplever sin maskulinitet som utfordret der han triller barnevogn og skifter bleier. Fordi denne mannen er så flink til å være pappa, får han gjerne barn med flere kvinner. Disse «pent brukte» gjenbruksfedrene får et ekstra kull eller to, og noen av dem blir også såkalt «gamle fedre». Logikken bak denne utviklingen kan være at kvinner heller velger en pent brukt mann med et kull fra før, enn ungkaren som fremdeles sitter på traktoren.

Eirin Pedersen.
Eirin Pedersen. Vis mer

Å få det moderne livet til å henge i hop, er en utfordring som krever sine kvinner og menn. Livene man lever i dag, har flere muligheter, mange retninger og ukjent utfall. Samfunnet er på samme måte blitt mer komplekst. I dag holder det ikke bare å få barn, man må også forholde seg til den riktige måten og tidspunkt i livet å få dem på.

I mitt doktorgradsprosjekt er det åpenbart at det å få barn på det beste fysiologiske tidspunktet, ikke lenger er det beste tidspunkt ut i fra andre aspekter i unge voksnes liv. Vi har intervjuet 90 kvinner og menn med ulik bakgrunn, og de fleste vil ha etablert et voksenliv med utdannelse, jobb og partner på plass før de får barn. Det har man sjelden i dag før man er 25. Å få barn til riktig tid kan i så måte gi status, mens å få det for tidlig ikke er det. Hvis du ikke har fått barn, eller har fått det for tidlig eller for sent i livet, kan dette bety at man blir ansett som mindre vellykket. «Unge mødre» og «gamle fedre» blir kalt dette fordi de får barn i en alder som ikke stemmer overens med folks oppfatninger om når det passer å få barn.

Velferdsstatens oppgave er å tilrettelegge for det moderne livet. Men folk lever forskjellige liv. Hvordan er det å ha en arbeidstid som ikke passer med barnehagens åpningstider? Gjør dette det vanskeligere å få barn? Hvordan fungerer velferdsstaten hvis man får barn uten å ha fast jobb? For de aller fleste gir velferdsstaten et godt tilbud, men den krever også at folk tilpasser sine livsløp til statens ordninger.

Velferdsstatens store likestillingsprosjekt tilrettelegger i stor grad for kvinners arbeidslivsdeltagelse. Den bidrar til å løse de utfordringer kvinner møter når de skal sjonglere familie og karriere. Samtidig har kvinner og menn fått nye utfordringer som ikke er like enkle å løse, og hvor velferdsstatens rammer ikke gir tydelige løsninger. For velferdsstaten er det viktig at den klarer å tilrettelegge for at det fødes barn som kan opprettholde befolkningen og skape nye skattebetalere. For å klare dette, må velferdsstaten klare å holde tritt med moderne menneskers stadig mer komplekse liv. For eksempel at det i dag er vanlig og anerkjent å få barn senere i livet.

Kvinner blir stadig mer uavhengige, med liv som handler om mye mer enn å bli gift og å få barn. Dette gjør at barn må innpasses i et stadig smalere tidsrom i livet, som gjør at de får et veldig lite tidsvindu når de skal få barn. Det er færre år hvor det er aktuelt å få barn - hva som er for tidlig, hva som er for sent og hva som er akkurat passe, blir stadig trangere kategorier.

Folk har som regel en forestilling om hvordan livet skal være, og hvordan det skal bli. Barn er ikke det eneste som styrer disse planene, selv om barn er en viktig del og et mål for mange. I likhet med hårsveiser og musikksmak, deler en generasjon felles forestillinger om livsløpet. Dette ser vi resultatet av når flertallet i dag venter til senere i livet med barn.

Ved å utsette å få barn, får man en lengre periode hvor frihetet og selvutfoldelse står i høysetet. Utsettelsen kan også føre til at man ikke alltid kan få alle de barna man hadde sett for seg. Som vanlig er moralen i historien om det moderne livet at man ikke kan få i pose og sekk - friere liv gir trangere fødsler. Legene og forskerne på barrikadene snakker til enkeltmennesket, men det de prøver å endre er det moderne livet. Og det er en tung skute å skulle snu.

Følg oss på Twitter