Denne uka har jeg har gitt meg begjæret i vold. Nærmere bestemt Sissel Grans skildringer av fenomenet i «Men størst av alt er begjæret». Jeg må innrømme at det har vært en spesiell opplevelse. Helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg.
Jeg vet ikke helt hva jeg hadde sett for meg. Men Gran har alltid vært god til å skrive spennende om kjærlighet, samliv og erotikk. Ved hjelp av klienthistorier og litterære eksempler, har hun ofte kastet nytt lys over viktige temaer.
Jeg falt derfor umiddelbart for tittelen på hennes nye bok. Den oppfattet jeg som en slags hyllest til begjæret, ikke minst til erotikken. Og i alle fall i utgangspunktet tenker jeg på begjær som en kilde til lyst og nytelse. For et sjakktrekk, tenkte jeg, å utgi en bok om den lystige og lure, lekne og pirrende eros, et drøyt år inn i coronapandemien!
Mørkt og dystert begjær
Men jeg burde skjønt at dette bar i en helt annen retning allerede av baksideteksten. Der får vi vite at begjæret har en mørk side som kan føre oss på ville veier. Og i forordet slår Gran an en dyster tone og retter fokus mot erotikkens problemer og farer.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger