«Transcendental Blues»

15 nye låter om livet og døden fra en artist som har skapt sin egen stil.

Steve Earle har utviklet seg enormt siden han ble kjørt fram som countrymusikkens håp med den framtidsrettede «Guitar Town» i 1986. To år seinere gjorde han opprør med rockeplata «Copperhead Road», og etter noen år som narkovrak kom den bluegrass-inspirerte «Train A Comin'» og det dypt personlige mesterverket «I Feel Alright».

Tekstene er ikke så desperate her, men plata er full av tanker rundt livet og ikke minst døden. Hverdagsfilosofien treffer deg - og rører ved deg - fordi den virker så hensynsløst ekte. Stort sårere enn på «Lonelier Than This» er det vanskelig å få det, men håpet lurer rundt neste sving - f.eks. i «When I Fall» (med søstera Stacey på vokal). Earle er en gudbenådet formidler og forteller, noe «The Boy Who Never Cried» er et godt eksempel på. Musikalsk blander han pop, rock, folk, blues, country, bluegrass og irskinspirert musikk - slik at plata framstår som en slags oppsummering av så godt som hele karrieren. Jo da, han har klart det igjen!