Transport i sneglefart

Mangelen på langsiktighet i transportpolitikken truer norsk næringsliv - og de norske klimamålene.

Det stilles stadig større krav overfor næringslivet for å kunne være konkurransedyktig i nasjonale og internasjonale markeder. Norges topografi med spredt bosetting og næringsstruktur medfører for mange lange avstander til markedene. Det øker behovet for et velfungerende og godt transportnett. Næringslivets transportkostnader i Norge er vesentlig høyere enn gjennomsnittet i EU-landene.

La meg illustrere dette med situasjonen til Peterson-konsernet, som er Norges største produsent av emballasje og papir til emballasjeindustrien. De eksporterer hele 90 prosent av papirproduksjonen og 70 prosent av den totale produksjonen. Virksomhetens transportkostnader er på 350 millioner kroner i året og disse er mye høyere enn bedriftens lønnskostnader, ifølge administrerende direktør Per Kløvstad. Slik er nå også situasjonen for mange andre norske bedrifter. Det sier seg selv at de transportløsninger vi kan tilby disse og andre norske virksomheter er av avgjørende betydning for konkurransen med utlandet.

Bevilgningene til drift og vedlikehold innen transport har de siste 20-30 åra vært stabile, samtidig som trafikken er tredoblet. Dette har medført et enormt etterslep, og infrastrukturen har forfalt i mange år. Etterslepet svekker norsk næringslivs konkurranseevne, og vedlikeholdskrisen forplanter seg til nyinvesteringene. Forfallet gjør at det nå er helt nødvendig å prioritere vedlikeholdet, og uten økning i rammene går det på bekostning av nyinvesteringer. Dagens regjering er den første som har innfridd nivået i Nasjonal Transportplan (NTP), og jeg har derfor tro på at de ser behovet i kommende periode.

Men det holder ikke å bare ha et perspektiv på dette fram til 2019. Det er mange viktige prosjekter som ikke kan realiseres i kommende planperiode, men som vil være en viktig del av den framtidige infrastrukturen. Vi må derfor ha en langsiktig tenkning i samferdselspolitikken, hvor man planlegger for framtida og konkretiserer for planperioden man går inn i.

Mitt inntrykk er at det er flere virksomheter som flytter ut av Norge som følge av dårlige transportløsninger, enn som følge av det norske kostnadsnivået. Jeg er redd for at flere vurderer alternative lokaliseringer for hele eller deler av virksomheten, hvis det ikke kommer signaler om økt satsing på samferdsel.

Ta for eksempel min egen hjemby Kongsberg, hvor vi har et høyteknologisk industrimiljø av stor regional og nasjonal betydning. Det har gitt stor vekst i arbeidsplasser, og det er nå over 4.000 personer som daglig pendler inn til byen. Med over 20 milliarder kroner i omsetning per år, hvorav 50 prosent er eksport, ser jeg at Kongsberg - og andre områder i samme situasjon - har store utfordringer knyttet til både godstransport og persontransport. De er helt avhengig av et effektivt transportsystem, og jeg tror ikke den positive utviklingen i byen kan fortsette uten at det legges til rette for gode transportløsninger. Ringvirkningene vil være store, og dette viser at samferdsel er et viktig næringspolitisk virkemiddel.

Gode og effektive transportløsninger er også god klimapolitikk. Norge vil ikke nå klimamålene uten jernbanen. En ny visitt til Peterson: Når bedriften skal sende sin produksjon fra Moss med jernbane, må de først frakte den på flere titalls trailere til Alnabru i Oslo for lasting over på jernbanevogner. Så må de se på at disse vognene passerer gjennom bedriftens industriområde i Moss på tur ut til europeiske markeder.

En oppgradering og nybygging av jernbanenettet for høyere hastighet, samt utbygging til flere kryssingsspor for godstransport, vil gi jernbanen muligheter til større markedsandel både på person- og godstransport. Skal vi løse transportutfordringene vi står overfor, må vi begynne med å ruste opp kapasiteten rundt de store byene for å løse problemene i pendler- og nærtrafikken.

SAMFERDSEL: Prosjektfinansiering innen transportsektoren vil sikre en raskere utbygging av flere nødvendige prosjekter. Politikerne må vedta en langtidsplan for transport som er både ambisiøs og konkret, krever LO-leder Roar Flåthen. Foto: Geir Bølstad Vis mer

Situasjonen over hele landet viser oss at utfordringene står i kø, og at økte bevilgninger alene ikke er nok. Jeg mener det er et godt stykke igjen før man har oppnådd et helhetlig grep på en planmessig utbygging av infrastrukturen. Vi må unngå en tilfeldig utbygging av enkeltprosjekter som ikke ses i en større sammenheng. I tillegg må man utnytte kapasiteten i anleggsbransjen bedre, og det bør skje gjennom kombinasjonen av store og små kontrakter.

I tillegg til optimal utnyttelse av anleggskapasiteten, må vi bruke de midlene vi har til disposisjon på en fornuftig måte. Ett viktig virkemiddel i den sammenhengen er å prosjektfinansiere større investeringsprosjekter, slik at man sikrer en effektiv gjennomføring av prosjektene og reduserer utbyggingskostnadene.

Jeg mener også at prosjektene må finansieres gjennom statlige låneopptak. LO har foreslått å opprette et fond på 50 milliarder kroner øremerket for prosjektfinansiering av infrastruktur. Uten et slikt fond eller annen tilgjengelig kapital, tvinger det seg fram nye OPS-prosjekter hvor privat kapital forskutterer byggekostnadene. Det er det offentlige som i siste instans uansett må bære kostnadene. Jeg ser ikke hensikten med å velge den finansieringsformen som gir den høyeste totalkostnaden, når vi har muligheter for alternative løsninger. Det er derfor viktig at vi får etablert et slikt infrastrukturfond, som også vil være et virkemiddel mot privatisering av viktig offentlig infrastruktur. Det vil også gi oss mulighet til å forsere utbyggingsprosjekter som kan gi store økonomiske, miljømessige og trafikksikkerhetsmessige gevinster, for eksempel å kunne fullføre en sammenhengende utbygging av strekningsvise veiprosjekter. LO mener derfor at det er viktig å utnytte handlingsrommet Norge har i de nærmeste åra til investeringer i infrastruktur, som er en forutsetning for økt verdiskaping også i framtida.

DÅRLIGE NORSKE transportløsninger og manglende vilje til å prioritere vei og jernbane, kan bety kroken på døra for flere næringsvirksomheter i framtida - i alle fall i Norge. Prosjektfinansiering innen disse områdene vil sikre en raskere utbygging av flere nødvendige prosjekter. Politikerne må vedta en langtidsplan som er både ambisiøs og konkret, og som gir svar på utfordringene

ROAR FLÅTHEN: LO-leder.