Traumatiserte babyer

Om trygg tilknytning er så viktig, angår det også far.

FARS OMSORG: «Jeg trodde på viktigheten av fars felles oppmerksomhet med barnet, hans omsorg, nærhet, svar på babyens skrik, smil og babling», skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
FARS OMSORG: «Jeg trodde på viktigheten av fars felles oppmerksomhet med barnet, hans omsorg, nærhet, svar på babyens skrik, smil og babling», skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

Grace Johansen skriver (7.8) at fedrekvoten tilsier et relasjonsbrudd som vil sette spor i barnet, ødelegge ammingen, forårsake traumer, svak tilknytning, økt risiko for relasjonsproblemer, psykiske lidelser og dårlige mestringsstrategier. Imidlertid avslutter hun sin appell med at det viktigste er at «familiene kan få friheten til å velge selv det de mener er best for sine barn og sin familie».

Jeg stusser. Pappapermisjon med sine vedhengende traumer, svake tilknytning, økte risiko for relasjonsproblemer, psykiske lidelser og dårlige mestringsstrategier er altså helt ok dersom familien velger den selv.

Det snakkes om viktigheten av trygg tilknytning når «frihetsforkjempere» ønsker frihet fra fedrekvoten eller betalt for å være hjemme med ettåringer. Det ingen snakker om, er hvordan trygg tilknytning oppstår. Handler den bare om antall måneder babyen er sammen med mor 24 timer i døgnet?

Johansen framstiller far som en slags halvviktig onkel som gjerne må bruke tid med babyen, men dersom dette innebærer at mor må gå ut av døra, er det traumatisk for barnet. Det er nemlig mor som er «hovedomsorgspersonen». Skal jeg ta henne bokstavelig, kan far nærmest dukke opp på trammen i det barnet fyller to år - da er hele grunnlaget lagt, av mor alene.

Trygg tilknytning handler imidlertid om kvaliteten i relasjonen mellom både mor og barn og far og barn, den handler om felles oppmerksomhet, omsorg, nærhet, å svare på babyens skrik og smil. En mor kan godt være hjemme med et barn i to år uten at barnet blir trygt tilknyttet, dersom dette ikke er til stede.

Jeg trodde på to hovedomsorgspersoner, på viktigheten av også fars felles oppmerksomhet med barnet, hans omsorg, nærhet, svar på babyens skrik, smil og babling. Johansen er tydeligvis bare enig i dette dersom familien «velger det selv».

PS: Det går fint an å amme den tida mor ikke er på jobb. Selv ammet jeg mine to barn til fylte to år.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.