Traurig stillstand

Her er filmen for deg som synes årets mørkeste tid blir for lys og lystig.

FILM: Han har personligheten til en kald agurk og fleksibiliteten til en trestokk. Keanu Reeves er kanskje verdens best betalte markør. Nå har han endelig funnet den perfekte rollen: Ta imot Klaatu, et menneskeliknende, utenomjordisk vesen som knapt fortrekker en mine i løpet av nesten to timer. At filmstjernen har innsett sitt kompetansenivå er en av de mer positive tingene å melde i forbindelse med «The Day the Earth Stood Still».

1951. Den kalde krigen raser og mennesker både i øst og vest er livredde for atombomba. Mens amerikanske skolebarn lærer overlevelsesteknikk - gjem deg under pulten hvis bomba faller - bygger foreldrene atomsikre tilfluktsrom i hagen.

Science fiction er ekstremt populært, og dette året kommer «The Day the Earth Stood Still», en film som skal bli stående som en klassiker innen sjangeren. Og når noe treffer blink én gang, forsøker man igjen. Det er nærmest en naturlov i Hollywood.

En sjanse til?

2008-versjonen følger i grove trekk historien fra originalen. Det dreier seg om en budbringer fra det ytre rom. Budskapet til menneskeheten er enkelt. Vi har forspilt vår sjanse og jorda er for verdifull til at mer teknologisk avanserte individer kan tillate at den går til grunne. «If the earth dies, you die. If you die, the earth survives», som Klaatu så treffende sier det.

Med hjelp fra et supervåpen i form av en diger robot, har han mulighet til å gjennomføre sitt apokalyptiske oppdrag. Men er det mulig å få ham til å forandre syn? Til å få ham til å tro på menneskeheten? Til å gi oss en sjanse til?

Overlesset

Noe av det som har gjort at originalen stadig nyter klassikerstatus er formen. Robert Wises 57 år gamle film er lavmælt og praktisk talt fri for effektmakeri. I tillegg er den velspilt. Det samme kan ikke sies om årets versjon. Keanu Reeves begrensede talent er nevnt. Men heller ikke to Oscar-vinnere som Jennifer Connelly og Kathy Bates, som henholdsvis forsker/enke med store, tårevåte øyne, og forsvarsminister med den forventede, uramerikanske no nonsense-holdningen, tilfører nevneverdig kvalitet. Effektene er ok, og kommer i rikt monn. Her lesses det på, men uten at den ønskede spenningen oppnås.

Traurig stillstand

Kjedelig

Stemningen er gjennomgående dyster, men aldri ordentlig nifs. Scott Derricksons («The Exorcism of Emily Rose») versjon av antikrigsklassikeren er ikke direkte dårlig, den er bare så påfallende lite engasjerende. Til tross for en interessant og aktuell tematikk, oppleves filmen i lange strekk som kjedelig. Ja, rett og slett kjedelig.

«The Day the Earth Stood Still» vil garantert trekke publikum i premieredagene, men snart vil nok stillstanden merkes i billettluker verden over. Mørk og alvorlig trenger ikke være ensbetydende med treig og traurig.