Traurig

Solid – og blytung.

FILM: Den vant kritikerprisen under Berlinfestivalen, og hovedrolleinnehaver Sandra Hüller vant en sølvbjørn for sin innsats. Hovedprisen under Kosmorama-festivalen i Trondheim gikk også til denne filmen. Jo da, Schmids film har vunnet og er blitt nominert til priser på ymse festivaler. Den er basert på virkelige hendelser – og den er noe av det mest traurige jeg har sett på kino på lang tid.

Kvalitetsprodukt

Ikke misforstå, det tyske dramaet «Rekviem» om en ung, katolsk kvinne som har fått diagnosen epilepsi, men blir behandlet for demonbesettelse, byr på solid håndverk. Sandra Hüller i hovedrollen jobber virkelig for pengene. Hun overbeviser, både som stille lidende, og som hysterisk besatt. Foto og lys kopierer til fulle den fargeløse og kornete stilen som mange 70-tallsfilmer hadde. Og miljøet, spartansk møblerte hjem og ditto studenthybler, føles realistisk. Regien er tett og solid. Men historien er så uten lyspunkter, så helsvart at du skjønner fort hvor det går. Litt spenning, i form av et ørlite håp, hadde gjort underverker for dramaturgien. Og hadde utvilsomt også bidratt til å holde min interesse ved like.

Lidelse

Kvalitet, absolutt. Likevel opplevde jeg «Rekviem» som en lidelse. Etter en stund identifiserte jeg meg med hovedpersonen. Jeg ville ut i lyset, ut i virkeligheten og vekk fra dette nitriste helvete. Dette er for deg som definerer en god filmopplevelse som 90 minutter med god, gammeldags depresjon.