Å SPISE DYR: Griser på vei til slakteren. Kan vi egentlig rettferdiggjøre måten vi behandler dyr på i dag? spør artikkelforfatter. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
Å SPISE DYR: Griser på vei til slakteren. Kan vi egentlig rettferdiggjøre måten vi behandler dyr på i dag? spør artikkelforfatter. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Kjøtt:

Tre dårlige grunner til å spise kjøtt

Er det egentlig greit å drepe og spise dyr? La oss prøve å rettferdiggjøre det.

Meninger

Reaksjonene lot ikke vente på seg da det nylig ble kjent at flere kjendiser trakk seg fra sin deltakelse i NRK-programmet «Folkeopplysningen». De var blitt filmet mens de egenhendig tok livet av lam, og ble i ettertid redde for hvordan de ville framstå.

Mange, både kjøttetere og vegetarianere, mener det var feil av dem å trekke seg av slike hensyn etter at dyrene var drept. Dersom en mener det er greit å drepe og spise dyr, bør en stå for det.

Men kan vi egentlig stå for det?

Vi vet alle at det finnes gode grunner til å kutte litt ned på kjøttforbruket. Å spise mer plantebasert, og mindre animalsk, er både sunt og bra for planeten. Derimot får vi problemer når vi skal lete etter gode, prinsipielle grunner for å spise kjøtt i det hele tatt.

Hvis vi er ute etter konsistente prinsipper, som ikke samtidig får uheldige utfall for mennesker eller absurde konsekvenser, virker det veldig vanskelig å rettferdiggjøre å spise dyr. La oss prøve! Her er de tre (beste?) prinsippene som kan rettferdiggjøre kjøttspising:

1. Å spise kjøtt gjør folk glade og tilfredse. Mange liker å spise kjøtt. Når folk får spise i tråd med sine preferanser, blir de fornøyde. Jo flere som er fornøyde, jo bedre. Bøndene og næringslivets preferanser må med i regnestykket.

Men dyr har også preferanser. De skyr fangenskap og smerte, og oppsøker nytelse – akkurat som oss. Og de er mange flere enn oss! Kyllinger alene finnes det over 18 milliarder av.

Vi må vekte menneskers preferanser veldig mye tyngre enn andre dyrs preferanser, dersom det skal rettferdiggjøre måten vi behandler dem på i dag. Men hva kan rettferdiggjøre en slik forskjellsbehandling?

Uansett hvilke menneskelige egenskaper vi peker på som svar (for eksempel språk, sosiale antenner eller evnen til å tenke rasjonelt), vil det alltid finnes eksempler på mennesker som ikke har dem, eller som ikke har dem i like stor grad som enkelte dyr (for eksempel spedbarn, eller folk med alvorlige hjerneskader). Men vi ville ikke finne på å spise disse menneskene av den grunn.

Og, som filosofen Jeremy Bentham påpekte, den mest relevante egenskapen er vel evnen til å lide? Hvis det kom en art intelligente romvesener til jorda, og romvesenene hadde en utrolig egenskap som mennesker ikke har (kanskje de kunne reise i tid ved å vifte med antennene), så ville vi vel ikke godta at de satte oss i bås og spiste oss?
Den utrolige egenskapen ville ikke rettferdiggjøre lidelsen.

2. Det er nødvendig å spise kjøtt. Her er en test:
Dersom det finnes et fullgodt alternativ til å utsette et dyr for et vitenskapelig eksperiment – altså, dersom vi kan oppnå det vi vil, uten å eksperimentere på dyret – burde vi da la dyret være i fred?

Jeg tror de fleste vil svare ja. Det er lett å være enig i at vi ikke burde utsette dyr for unødvendige lidelser. Hvis vi ikke trenger å utnytte dyr i eksperimenter, så burde vi droppe eksperimentene. Men hvorfor har vi ikke denne intuisjonen når vi tenker på å spise dyr?

Selv om det er hevet over rimelig tvil at det er mulig å leve et langt, godt og sunt liv på en fullstendig plantebasert diett (gitt at en tar tilskudd av enkelte vitaminer og mineraler), og lidelsene til dyra som utnyttes i konvensjonell matproduksjon derfor er unødvendige, så tenker vi oss sjelden om to ganger før vi spiser produktene derfra.

Det finnes riktignok situasjoner hvor det kan være nødvendig å spise kjøtt. Bør impliserer kan; hvis jeg sier at du ikke burde spise kjøtt, forutsetter det at du kan la være – at du har et alternativ.

I ekstreme situasjoner har du ikke alltid noe alternativ, og kan kanskje fritas fra enkelte moralske krav. Den som ikke har utsikter til å kunne ernære seg på andre måter (enkelte isolerte urfolksgrupper, for eksempel), kunne nok forsvare det å spise kjøtt for å overleve.

Vi har eksempler på mennesker som – i den ytterste nød – har måttet spise mennesker. Men de fleste av oss har reelle alternativer. Og tilfanget av alternativer øker stadig, med flere og flere plantebaserte produkter i butikkene. Vi støtter derfor unødvendig lidelse når vi likevel velger kjøtt, selv om vi ofte er intuitivt enige i at unødvendig lidelse bør unngås.

3. Det er tradisjon å spise kjøtt, og dessuten helt naturlig. Mat er kultur, og kjøtt har vært en del av matkulturen vår helt fra begynnelsen. Dessuten fungerer næringskjeden slik at de på toppen spiser de under seg, og mennesker er på toppen.

Begge disse argumentene handler om å bevare ting som de er, enten fra naturen eller kulturens side. Men det at noe er sånn eller slik, er ikke et argument for at det burde være det.

I så fall hadde man kunnet forsvare veldig mange skadelige praksiser, som slaveri og mektige nasjoners vilkårlige krigføring mot andre. Noen ganger har tradisjoner godt av en oppdatering, og så lenge mennesker også kan velge å spise frukt og grønt, har vår plass i næringskjeden lite å si for nøyaktig hvordan vi setter sammen dietten vår.

Men selv om verken kultur eller natur kan berettige at vi spiser andre levende arter, så kan vi forklare at vi gjør det med henvisning til kultur og natur. Vi har over lang tid internalisert kulturelle koder som sier at dyr ikke er moralsk relevante, men produkter vi kan kjøpe og spise.

Og fra naturens side er vi utstyrt med en rekke psykologiske mekanismer som skal gjøre det lettere for oss å leve sammen i grupper, blant annet ved at vi lett føyer oss etter det som er sosialt akseptert. Alle disse tingene bidrar til å forklare hvorfor intuisjonene våre er inkonsistente med tanke på hvordan vi behandler dyr, uten å berettige det.

Jeg har ikke plass til å gå grundig gjennom alle mulige forsvar for å spise kjøtt her. Jeg har tatt for gitt at «det smaker godt» ikke er et verdifullt prinsipp alene, fordi det ville åpne for rettferdiggjøring av alt mulig rart.

Rent religiøse argumenter har jeg også utelatt. Noen vil kanskje også påstå at dyra burde takke oss for at vi spiser dem, siden de ikke ville ha eksistert ellers, men dette forsvarer ikke lidelsen dyra utsettes for (og åpner dessuten for foreldres mishandling av barn de har laget selv, noe som er en uholdbar konsekvens).

Det er i det hele tatt veldig vanskelig å finne gode prinsipielle forsvar for vår typisk dårlige behandling av dyr. Det koker ned til at de tilhører en annen art enn oss selv. Men hvis vi vil legitimere denne typen forskjellsbehandling med henvisning til artskategorier alene, bør vi trygle høyere makter om aldri å bli besøkt av intelligente, tidsreisende romvesener som er sultne.