Tre feil om Norge

Vi vil ikke provosere norske utenrikspolitikere, men forandre norsk utenrikspolitikk.

BOMMER OM POLITIKKEN: Braanen Sterri hevder at det ikke finnes noen form for nasjonal «eksepsjonalisme» i nordmenns syn på utlandet. «En stråmann», kaller han dette. Selv en overflatisk kjennskap til norsk utenrikspolitikks historie, eller titt på kildene i boka vi har skrevet, viser det motsatte, skriver artikkelforfatterne. Foto: Sara Johannessen
BOMMER OM POLITIKKEN: Braanen Sterri hevder at det ikke finnes noen form for nasjonal «eksepsjonalisme» i nordmenns syn på utlandet. «En stråmann», kaller han dette. Selv en overflatisk kjennskap til norsk utenrikspolitikks historie, eller titt på kildene i boka vi har skrevet, viser det motsatte, skriver artikkelforfatterne. Foto: Sara JohannessenVis mer
Debattinnlegg

Det heter seg at forfattere aldri bør svare på anmeldelser av egne bøker, men noen ganger (eller faktisk ganske ofte) er det sånn at det som kalles «anmeldelser» faktisk ikke er anmeldelser, men debattinnlegg skrevet av «anmeldere» som ikke er anmeldere, men promotører av egne meninger. Dagbladets nye sakprosaanmelder, Aksel Braanen Sterri, blir i Dagbladet (1. juli) nettopp en slik meningsytrer når han bruker utgivelsen av vår nyutgitte bok, «Hva Norge kan være i verden», til å kaste fram påstander om internasjonal politikk som ikke bare er gale, men som ville ha styrt norsk utenriksdebatt av sporet hvis man faktisk skulle tatt ham på alvor.

For det første: Braanen Sterri tviler på at det for tiden foregår noen dokumenterbar forskyvningen av makt i verden bort fra Europa/USA til nye maktsentra i Asia, Afrika eller Latin-Amerika. Han skriver at «begrunnelsene [for maktforskyvningen] er svake». Dette er, teknisk sett, feil. Det trengs nemlig ikke noen «begrunnelse» eller «analyse» overhodet. Forskyvningen av makt i verden er tvert om et faktum som kan måles i penger og en ny global middelklasse, noe en kvalifisert lesning av boka vår ville gjort åpenbart. Skiftet er dyptgripende og historisk; svekkelsen av Vesten vil påvirke livene våre mer enn hva norske politikere til nå har tatt innover seg.

For det andre, og av mer umiddelbar interesse for oss i Norge, hevder Braanen Sterri at det ikke finnes noen form for nasjonal «eksepsjonalisme» i nordmenns syn på utlandet. «En stråmann», kaller han dette. Selv en overflatisk kjennskap til norsk utenrikspolitikks historie, eller titt på kildene i boka vi har skrevet, viser det motsatte: Norske selvbilder er i sterk grad preget av ideen om Norge som et økonomisk, politisk og moralsk unntak i verden.Til slutt ytrer Braanen Sterri skråsikre meninger om norsk bistandspolitikk. Han mener at «Norge definitivt gir mer enn andre land». Nei, dette er en (eksepsjonalistisk) myte, basert på en konstruert målemetode der man holder private bistandsmidler utenfor det norske regnestykket.

Alt i alt: Braanen Sterri har misforstått prosjektet vårt. Han må ha lest fort. For det sies flere ganger: Dette er ikke en bok som ønsker å «bjeffe og bite» eller provosere norske utenrikspolitikere. Dette er ei bok for å forandre norske utenrikspolitikk. Poenget vårt er at alle norske politikere må våkne opp til virkeligheten som ligger forut. Til nå har sentrale norske politikere ikke tatt ballen. Men de kommer nok - etter hvert som den virkelige verden presser seg på igjen, etter valgkampen.Braanen Sterris resonnementer ville neppe kvalifisert for publisering som debattinnlegg i Dagbladet. At avisa i stedet trykker teksten hans i form av en «anmeldelse», tar vi til etterretning. Men én ting virker sikkert: Denne formen for meningsytrende anmelderi øker ikke statusen til faglitteraturen som sjanger, eller den faktabaserte politiske debatten, i Norge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.