SØVLPILEN: En amerikansk soldat under militærøvelsen «Silver arrow» i Adazi, Latvia 31. oktober. Valget av Donald Trump som president i USA har reist tvil om hvorvidt NATO vil komme de baltiske landene til unnsetning i tilfelle et russisk angrep. Foto: EPA/VALDA KALNINA
SØVLPILEN: En amerikansk soldat under militærøvelsen «Silver arrow» i Adazi, Latvia 31. oktober. Valget av Donald Trump som president i USA har reist tvil om hvorvidt NATO vil komme de baltiske landene til unnsetning i tilfelle et russisk angrep. Foto: EPA/VALDA KALNINAVis mer

Tre grunner til at Baltikum ikke vil lide samme skjebne som Krim

For Russland har det vært ganske enkelt å fiske i rørt vann og ta seg til rette i Ukraina. Baltikum er noe annet.

Meninger

Har balterne nå større grunn til å frykte Russland? Donald Trump har sagt at han ikke uten videre vil forsvare et angrep på Baltikum. Og det sies at Trump ikke engang vet at Russland okkuperer Krim. Mange ser paralleller mellom det russerne gjorde på Krim og det de kan komme til å gjøre i Baltikum.

Men er det en fornuftig parallell å dra? Her er tre gode grunner til ikke å gjøre det:

For det første fordi russerne er en minoritet i Baltikum. På Krim har derimot de aller fleste russisk som morsmål og Russland som kulturell referanse (også før overtakelsen). Ingen bør være i tvil om at det store flertallet på Krim ønsket en russisk overtagelse velkommen.

For det andre fordi levestandarden er atskillig høyere i Baltikum enn i Russland. På Krim var det motsatt: levestandarden var atskillig lavere enn i Russland. Både lønninger og pensjoner steg med ett betraktelig da russerne overtok.

Sist, men ikke minst: etniske russere i Baltikum ønsker ikke en russisk overtakelse.

La meg også nevne et siste forhold: korrupsjonskulturen i Ukraina og Russland.

Sommeren 2004 satt jeg på en restaurant i Jalta på Krim i Ukraina. Inn toget et følge på åtte personer som spiste, skålte i øl og vodka og koste seg i et par timer, uten å betale for seg. Det viste seg å være mattilsynet på besøk.

En bekjent av meg eier en dørfabrikk i utkanten av Moskva. Noen år tilbake begynte det å brenne i fabrikken. Han ringte brannvesenets nødnummer, og brannbilene kom raskt til fabrikken. Så stoppet det hele opp. – Vann er dyrt, forkynte lederen for utrykningsteamet. Da var det bare å bla opp rubler. Jeg kjenner kvinner i Russland som flere måneder før de skal føde har sett seg nødt til å bestikke leger og sykepleiere for å være sikker på en god behandling under fødselen.

Vit da at mens Russland er land nummer 119 på Transparency Internationals liste over verdens mest korrupte land, så er Ukraina nummer 130 (2015). Korrupsjonen i Ukraina er så dyp og altomfattende at den nærmest er umulig for en nordmann å forstå. Skal en ha tilkoblet strøm, vann eller gass, må det bestikkelser til. Ingen går til legen uten å ha med seg en gave. Politifolk lever av bøtene de kan gi. «Alle» deltar i korrupsjonen, nesten alle her sine svin på skogen. Korrupsjon og en fikse- og triksekultur går i arv, barna lærer den fra de er små.

Noen få dager tilbake fikk vi enda et varsel om hvor vanskelig – om ikke umulig – det er å rydde opp i korrupsjonskulturen i Ukraina: Mikheil Saakasjvili trekker seg som guvernør for Odessa. Den tidligere presidenten av Georgia som ble hyret av Ukrainas president Petro Porosjenko for å kjempe mot korrupsjonen, benyttet anledningen til å framføre grove beskyldninger mot Porosjenko: Presidenten støtter to kriminelle klaner som aktivt jobber mot antikorrupsjonsarbeid.

Helt siden Ukrainas selvstendighet i 1991 har landet stort sett ikke hatt annet enn politikere med én eneste tanke i hodet: å berike seg selv. Ukrainas parlament har blitt et oppholdssted for mennesker som er blant de rikeste i samfunnet. (For å sammenligne: Hvor mange av Norges stortingsmenn og –kvinner er blant landets rikeste?) En plass i parlamentet er for mange ikke noe annet enn en måte å skaffe seg tilgang til bestikkelser og kontakter.

For mange ukrainere står Russland som det forjettede land. Før oljeprisen begynte å falle i 2014 var Russland kjennetegnet av en økonomisk vekst og en stabilitet ukrainere bare kunne drømme om. Russland har et bruttonasjonalprodukt per hode som er fire ganger så stort som Ukrainas. Ukraina er et av Europas fattigste land, det er atskillig fattigere enn både Romania og Bulgaria, land som ses på som en fiasko i EU. Tenk da på at Ukraina i Sovjetunionen sto for én fjerdedel av all landbruksproduksjon. Et produksjonsnivå landet er langt unna i dag. Blant annet på grunn av korrupsjon, nepotisme og fravær av meritokrati.

Nettopp dette var det de unge heltene sto opp mot på Maidanplassen. De var lei av at skolegang og ærlig arbeid ikke lønner seg i dagens Ukraina. De så mot vest, mot våre samfunn der det finnes likhet for loven og muligheter for unge uten penger og kontakter for å ta seg opp og frem. I dagens Ukraina (i likhet med Russland) samler folk på klasselister og kontakter til den store gullmedaljen. Hvor er min klassekamerat Ivan? Kan han brukes for å oppnå et gode? I Ukraina er det stort sett bare penger eller kontakter som kan gi en posisjon eller relevant arbeid. Likevel endte opprøret omtrent så tragisk som det kunne: i en etnisk konflikt mellom ukrainsk og russisk nasjonalisme. Opprøret ble rett og slett kuppet av dem som har en nasjonalistisk agenda.

Etter Sovjetunionens oppløsning og kommunismens fall har det stort sett gått riktig vei i Baltikum med økonomisk vekst og stabilitet, mye takket være hjelp fra EU. I Ukraina har tilsvarende hjelp falt på stengrunn. For Russland har det vært ganske enkelt å fiske i rørt vann og ta seg til rette i Ukraina. Baltikum er noe annet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook