DUGNAD: Det trengs en dugnad fra både regjeringen og den norske bokbransjen, mener artikkelforfatteren. Førstnevnte representert ved kulturministeren Thorhild Widvey og statssekretær Knut Olav Åmås. Foto: Jon Eeg / NTB scanpix
DUGNAD: Det trengs en dugnad fra både regjeringen og den norske bokbransjen, mener artikkelforfatteren. Førstnevnte representert ved kulturministeren Thorhild Widvey og statssekretær Knut Olav Åmås. Foto: Jon Eeg / NTB scanpixVis mer

Tre punkter for bedre eboktilbud

Det digitale toget har forlatt stasjonen med Ola og Kari Nordmann om bord. Så hvorfor kjøper de ikke flere norske ebøker?

Debattinnlegg

Hva vet vi om den digitale bruken blant norske bokkjøpere? Den norske Bokdatabasen har gjennomført en interessant undersøkelse om norske eboklesere. Den konkluderer med at et overraskende høyt antall nordmenn - hele 700000 - har prøvd å lese en ebok det siste året, men at mer enn 60 prosent av disse leser engelske ebøker. Dessverre. Norge er i verdenstoppen på det vi kaller digital penetrasjon. Det er anslagsvis 950000 Ipader i omløp i norske husholdninger og 73000 Kindler. Ikke dårlig i en befolkning på fem millioner.

Vi kan konkludere med at det digitale toget har forlatt stasjonen med Ola og Kari Nordmann om bord. Så hvorfor kjøper de da ikke flere norske ebøker? Jeg vil trekke fram tre grunner, som alle krever en felles dugnad hvis vi som kulturnasjon ikke skal stå igjen på perrongen.

Den første utfordringen går til kulturminister Thorhild Widvey og finansminister Siv Jensen: Fjern straffeskatten på 25 prosent på ebøker i revidert budsjett og innlem ebøker i momsfritaket på bøker. Momsfritaket er begrunnet ut fra et kulturpolitisk ønske om å verne norsk språk og litteratur. Ebøker er naturligvis også norsk språk og litteratur. Med lavere pris på ebøker kan vi ta opp kampen med engelskspråklig dominans på ebøker - før forbrukervanene setter seg enda fastere enn i dag.

Den andre oppfordringen går til forfatterne. Digitaliser bøkene deres! Forlagene har gjort et stort løft, og det finnes i dag ca. 5500 norske ebøker tilgjengelig. Men ennå er det for mange nye og eldre bøker som ikke finnes som ebok. Den flotte seriebiografien om kongehuset av Tor Bomann-Larsen eller Jon Hustads tankevekkende bok «Farvel Norge» finnes bare på papir. Det er irriterende. Forfattere: Ta kontakt med forlagene deres, krev parallell ebokutgivelse!

Den tredje oppfordringen går til forlagene: Gjør det enkelt for bokleserne! La dem lese bøkene på sitt foretrukne nettbrett, for eksempel Kindle. For å få det til, må bøker vannmerkes med sosial DRM (Digital Rights Management). Vannmerking innebærer at eboken merkes med navnet til den som har kjøpt boka og er mer brukervennlig enn teknisk kopisperre. Forlag: Se til våre naboland Sverige og Danmark, der er sosial DRM normen.

«At jeg kan lese eboken når og hvor jeg vil» er det viktigste for ebokleserne. Det sier de selv i undersøkelsen. Med en felles dugnad, kan dette bli riktig bra.