Tre Små Kinesere

Samleskive fra en av 90-tallets norske popsuksesser.

Tre Små Kinesere er et band du enten finner sjarmerende eller irriterende. Jeg tilhører dem som falt for trøndertrioens debutplate «365 Fri», som hele sju av låtene på denne samleskiva er hentet fra. Spesielt inntrykk gjorde «Viktig Ærend», «Ingen Blir Igjen» og albumets tittellåt, en tekst Ulf Risnes skrev i frustrasjon over å være arbeidsløs. Og det er nettopp tekstene som er gruppas fortrinn, med upretensiøse historier som «Matbit», om en kar som blir sjalu på et navn kjæresten har rabla ned på en papirlapp, eller «Bare På Film», med et vers som i dag best kan beskrives som «morsmålsrapp fra steinalderen». Mens andre tekster stikker dypere, som de triste historiene i «Faren Min» og «Dørstokkmila». Kineserne har på mange måter vært for Trondheim det Lillebjørn har vært for Oslo. Gjennom sin ti år lange karriere har de sunget om trondheimstrikken som ble nedlagt, Svartlamoen, Café 3B og Agnar Mykle. Et par av mine favoritter fra «Vær Sær» er utelatt, men plata inneholder likevel 23 jevnt gode låter, hvorav to er flunkende nye. Dessverre tilhører verken «Naturens Lover» eller «Under Månen» det aller beste gruppa har skrevet, vi får håpe de sparer seg til det nye albumet som er meldt neste år.